Sikrer Kulturminneplanen utarbeiding av en helhetlig plan for gamlebyen i Kristiansand?

Vest-Agder er rik på kulturminner. Kristiansand er landets femte største by, grunnlagt i 1641 av Christian den IV og fylkeshovedstad i Vest-Agder. Byplanen, med sin opprinnelse fra Christian IV`s grunnleggelse i 1641, er i seg selv et kulturminne. Innenfor de 54 kvartalene er det en rekke fredete og bevaringsverdige bygninger og miljøer.

Flere av byens bevaringsverdige hus og strøk finnes innenfor to sentrale bevaringsområder, Posebyen og Murbyen. I tillegg til at det må legges stor vekt på bevaringshensynet i alle reguleringsplaner, må den offentlige kulturminnepolitikken ta inn over seg stortingsmelding nr 16 (2004-2005) Leve med kulturminner. Den viser hvordan kulturminnene bør inngå som en ressurs, både for verdiskaping og bedre bymiljøer i byutviklingen. Nå er Kulturminneplanen i Kristiansand på høring. Planen forklarer blant annet hvorfor kulturminner bør bevares, hvilke miljøer og enkeltminner som er mest bevaringsverdige og hvordan de kan sikres. I den anledning spør Foreningen Posebyen om Kulturminneplanen støtter planen en videreforedling av Posebyen som en attraktiv gamleby og boområde? Videre, foreslås en utvikling av en helhetlig plan for Kristiansands gamleby og bred involvering av offentlige utvalg og befolkningen i utviklingsprosessen?

Den offentlige kulturminnepolitikken ivaretas gjennom et bredt spekter av juridiske og økonomiske virkemidler, som er fordelt mellom en rekke myndigheter. I tillegg spiller private eiere og frivillige organisasjoner en viktig rolle i den samlede ivaretakelsen av kulturminner og kulturmiljøer. Miljøverndepartementet har det overordnede ansvaret for kulturminne- politikken, med Riksantikvaren som et sentralt rådgivende og utøvende direktorat med myndighetsansvar. Fylkeskommunene og kommunene er tillagt roller og myndighet for ulike deler av kulturminneforvaltningen. Kristiansand ble utpekt som miljøby av Miljøverndepartementet i 1993.

Vest-Agder fikk igjennom statlige forsøk i perioden 2004-7, utvidet myndighet innenfor kulturminnefeltet. Kristiansand prioriterte i 1991 å ha egen byantikvar, som en faglig instans som ivaretar de kulturminnefaglige rådene innenfor den kommunale forvaltning, særlig i plan-, regulerings- og byggesaksforvaltningen. Byantikvaren er Kristiansand kommunes fagetat for behandling av fredet og verneverdig bebyggelse. Byantikvaren har ansvar for registrering og klassifisering av kommunens kulturminner og gir uttalelse til saker som berører verneverdige bygg og eiendommer både ved byggesaksbehandling og forslag til reguleringsplaner. En prioritert oppgave er å gi råd og veiledning og bidra med informasjon om kulturminnevernet til publikum og internt i kommunen.

I Kristiansand har vi sett at sterke krefter i byutviklingen har utfordret og utfordrer kulturminnevernet og at det har vær mer fokus på det enkelte bygg, enn helhetlige miljøer. Det er på høy tid at Kristiansand ser gamlebyen som en helhet og ressurs, slik alle byer i Europa på samme størrelse har gjort. Det er sterke nasjonale hensyn knyttet til kulturminnevernet, og det kritiske spørsmålet er om det kommunale ansvaret har gått på bekostning av muligheten til å ivareta disse hensyn. Økt kommunalt ansvar innen kulturminnevern og lokal kobling kan tilføre økt lokalkunnskap og økt politisk bevissthet innad i kommunen om verdien av kulturminnevernet som kvaliteter. På den annen side kan det reises spørsmål om ansvaret fører til at kulturminnefaglige interesser og hensyn må vike for forenklinger og effektivitet i kommunal saksbehandling og private interesser.

Fokusér på det som gagner byen.