Byutvikling uten rot i forskning for hva som er godt for mennesket?

I arbeidet med å utvikle Posebyen som en attraktiv og familievennlig gamleby og boområde, har det oppstått mange sentrale spørsmål.

Noen av disse spørsmålene og svar jeg har fått fra ulike hold, er som følger.

1. Hvorfor har ikke kommune eller fylkeskommune lagd en helhetlig plan for gamlebyen sin? Alternative svar, fordi:

• Kommune og/eller Fylkeskommune ikke tenkte på Posebyen som en gamleby?
• Næringsaktører og politikere har interesse av at Posebyen ikke ble sett som en gamleby, da det blir vanskeligere å overføre alt man ikke ønsker i City-delen til Posebyen (Sosialklienter, frivillig rus-sentre, lukkede trossamfunn, menigheter og skoler)?
• Næringsaktører og politikere har interesse av taktisk forfall slik at man kan gradvis argumentere for at det er bedre å bygge blokker, en forfalne trehus?
• Næringsaktører og politikere har ikke enda forstått at gamlebyen kommer til å bli en ressurs for byen og Kvadraturen, slik det har blitt for alle byer i Europa på samme størrelse. Det er derfor de syntes det er greit at Festningsgata i størst mulig grad splitter byen.
• Posebyen har vært en grei parkeringsplass å tilby besøkende?
• Kulturminnevernansvarlige har vært mer fokusert på det enkelte bygg, enn helhetlige miljøer?
• Overføring av nasjonale kulturminnevern oppgaver og ansvar til kommunen, har ført til at kulturminnefaglige interesser og hensyn må vike for forenklinger og effektivitet i kommunal saksbehandling og private interesser?
• Økt kommunalt ansvar innen kulturminnevern med lokal kobling har i liten grad ført til økt lokalkunnskap og politisk bevissthet innad i kommunen om verdien av kulturminnevernet som kvaliteter?

2. Er det tilrådelig å plassere mange lukkede trossamfunn og skoler i et boligområde? Alternative svar:

• Ja, vi trenger mangfold og det er en tradisjon for Kr sand med mange trossamfunn og det er lurt å samle dem i byen.
• Nei, det fører til segregering, oppsplitting av samfunnet og inndeling både i forhold til nabolag, vennegjenger og kjønn og hindrer integrering.
• Nei, de fleste lukkede trossamfunn og skoler burde plasseres utenfor byen f.eks. på industriområder, slik at bygningene i byen som ikke skal være boliger, i størst mulig grad tilskrives hele befolkningen for å bygge felleskapet.

3. Er det tilrådelig å plassere så mange frivillige hjelpesentre for rusmisbrukere, i boligområder og i byene? Alternative svar:

• Ja, vi trenger mangfold, og en plass må de være.
• Ja, de mange frivillige russentre gjør en fantastisk jobb.
• Nei, narkomane og langere har ingenting i bygatene å gjøre. De har tatt over byene i Norge og gjort dem utrygge og barnefamilier flytter ut til fordel for dem.
• Nei, de «frivillige hjelpeinstansene» hjelper kun sosialt, og med mat og trøst, men ikke mennesker ut av avhengigheten. De legger faktisk til rette for å kunne leve narkotikalivet i byene.
• Nei, forskning viser til en langt mer verdig og effektiv måte å hjelpe narkotikaavhengige på, er å sende dem på behandlingsgårder langt vekk fra byene, nær natur og dyr og parallelt med terapi, få meningsfylte produktive jobber (gårdsproduksjon, opplevelsesindustri samt opprettholdelse og vedlikehold av vår norske kulturarv.
• Nei, langerne får fritt selge på åpen gate, utryggheten vokser og volden blir grovere. De burde umiddelbart blitt fanget opp med mye strengere straffer enn i dag og kriminelle utenlandske gjenger må ut av landet. Få opp moderne overvåkningskameraer som detekterer våpen.
• Nei, misforstått snillisme, akkurat som å la de rumenske damene sitte på bakken midt i Markens, i stedet for å tilby dem en plass å selge på torget med sitteplasser som alle andre.

Hva tenker sier forskningen, H, A, V, KrF, MPG og alle andre?