Juletrær til undring og beundring

Juletreet forteller noe om velstanden, samfunnet og det som er viktig for oss. Under Historisk juletreutstilling, får man et innblikk i dette, spesielt hvordan juletreet har endret utseende i Agder.

Juletreet er et symbol på livet. Tradisjonen stammer fra Tyskland og kan spores tilbake til 1500-tallet. Det kom til Norge via Danmark for rundt 200 år siden, med var først utbredt blant de velstående. Det store utbredelsen blant folk flest var i 1870- og 1880-årene, først som et sentralt fenomen på juletrefester, før det fant veien inn i stuene til folk.

Historisk

Under Historisk juletreutstilling i Rådhuskvartalet kan man beundre juletrær slik de historisk har blitt pyntet I Agder opp gjennom tidene. Vest-Agder-museet har tatt utgangspunkt i hvordan juletrær er blitt beskrevet i bøker og dagbøker. Utstillingen har eksistert årlig siden 2017.

For eksempel kan man se et hvordan Sogneprest Jens Seip i Åseral pyntet sitt tre i 1880-årene. Det var bare ett lys, og det stod i toppen. Ellers var treet prydet med papirkorger, prestesekk og farget eggeskall.

Gustava Kiellands juletre i Lyngdal ca. 1840, var preget av hjemmestøpte lys, evighetsblomster, silkebånd, perlebånd, silkebånd, epler, mandler i papirnett, girlandere av rosiner og hjemmelagde gaver.

I 1841 beskrev den innvandrede skotten, Robert Dahl, hvordan juletreet ble pyntet hos vertsfamilien hans i Kristiansand. Det var en gran dekorert med all slags krims krams som skinte og glitret. Ytterst på grenene ble det plassert en masse lys. Det var også nedlesset i nøtter og frukt.

Gustav Vigeland fra Mandal sitt tre hadde også bare ett lys øverst i 1870-årene. Ellers var det dandert med flagg samt kulørte papirkurver fylt med nøtter og tørket frukt. Epler og appelsiner, og gjerne bakverk, hang også i grenene.

Det moderne treet

Først ved århundreskiftet ble det vanlig med glasskuler, vatt, glitter og spyd. Dette var trender som ble importert fra Tyskland. Flagg ble også mer vanlig. Det kom også oppskrifter på hvordan treet burde pyntes, med kremmerhus først, dernest glasspynt, og deretter papirliljer, sommerfugler og lenker før lysene ble festet. Til slutt kom gull- og sølvtråder som glitter.
I etterkrigstiden ble det endelig vanlig med masseprodusert julepynt, da spesielt flagglenker og elektriske julelys.

Minnet om hjemme

Vi møtte to fremmedarbeidere som beundret de mange juletrærne.
– Vi hadde tenkt å stå på skøyter på isbanen på Torvet, men da det regnet gikk vi heller for å se på pepperkakebyen og stemte på flotteste pepperkakehus. Deretter endte vi opp her. Det er interessant å se på de ulike juletrærne som finnes.

Vi fant dem mens de tok bilder av det amerikansk inspirerte juletreet.
– Det er ikke så ulikt det juletreet bestemor hadde, sier Lize Pienaar fra Sør-Afrika.

– Nei, det er ikke så ulikt det jeg kjenner hjemmefra heller, sier Naomi Freeman fra Canada.

Selv har de valgt juletre av plast.
– Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart å håndtere et ordentlig juletre, innrømmer Lize.

– Disse trærne er jo digre. Jeg vet ikke en gang hvordan jeg skulle fått et helt juletre opp gjennom etasjene og inn i den lille leiligheten min, røper Naomi.

De lurte på når nordmenn pynter sine trær, fordi de har ikke sett noen pyntede trær og heller ingen for salg ennå.
– Det er jo desember i morgen. Vi har inntrykk av at nordmenn pynter juletreet rett før jul.

Lize pynter treet sitt med moderne juletrepynt, mens Naomi går litt mer originalt til verks.
– Jeg henger gaver som jeg får til jul, i treet. Det kan være sokker, sjokolade, julekort og alt mulig, egentlig.

Amerikanisert

Gunhild Aaby fra Vest-Agder-museet er guide under utstillingen
– Det var en fra Lista her med sjøfolk i familien, som sa at det amerikansk inspirerte minnet veldig om det hun vokste opp med, og dette treet skal jo forestille et juletre fra Lista. De som utvandret til Amerika, hadde ofte kofferter fulle av julepynt da de kom hjem til jul. Akkurat dette treet brukte vi tre timer på å pynte.

Sammen med kollegaene sine har hun brukt tre dager på å dekorere til utstillingen som består av historiske trær slik de er beskrevet med bilder og ord i bøker. Et lite unntak er et ukrainsk juletre som en ukrainer har dekorert slik de pyntes hjemme.

Ukrainsk skikk

Ukrainere pyntet didukhen, og senere juletreet, med det de dyrket og det naturen ga. Julepynten ble laget av halm, gress, kongler, nøtter og epler. De lagde også dekorasjoner av deig, tre, leire og stoffer. Juletreet ble pyntet med stjerner, engler og dyre- og heltefigurer fra folkeeventyr. Vakre broderier hørte også med. Farger og symboler representerer gode verdier og fremtidsutsikter for familie, helse, fred, velstand og kjærlighet.

Av andre spesielle juletre fant vi et sjømannsjuletre, som var en tropisk plante eller noen pinner med noen papirstrimler, og et «man-tager-hvad-man-haver-juletre». Det var jo ikke alltid man fant et godt juletre-emne. Dessuten kunne man beundre barnehagenes juletre.

Utstillingen står til og med 21. desember.