Vi må råde i eget hus!

Selv om Norge ikke er medlem av EU, så skjer det gjennom EØS-avtalen en tilpassing til EUs regime på veldig mange områder. Vanligvis vedtas lover av Stortinget etter grundige utredninger, høringer og debatter. EUs rettsakter går derimot igjennom i en forrykende fart og i store mengder. 18 sekunder pr. sak. EØS-avtalen er på den måten en trussel mot vår demokratiske forfatning.

I 2013 gjentok og skjerpet LO-kongressen kravene til EØS-avtalen: «EØS-avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler. En slik forrang må avklares mellom EØS avtalens parter.»

LO-kongressen i mai i år burde nå konkludere og innse at de ønskemål eller krav en har til EØS ikke samsvarer med den faktiske utvikling. Dommen fra Høyesterett i Holship-saken i fjor burde  tydelig vise det.

Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet florerer i mange bransjer. Mafia er på full fart inn. Det var 2-3000 norske langtransportsjåfører for noen år siden. Nå er det en håndfull igjen. Fagutdannede norske håndverkere er et særsyn i Østlands-området, der halve befolkningen bor. Det gjelder murere, snekkere, malere og andre viktige fag. De seks største vikarbyråene i Oslo-området har seks ganger flere «ansatte» enn de seks.

EØS er ingen nødvendighet for Norge. Det handler ikke om gode handelsforbindelser, men om en tung byråkratisk konstruksjon. Det er en dynamisk avtale. I det ligger det at dens innhold stadig utvides.  Avtalen kan sies opp med 12 måneders varsel. Norge har allerede (fra 1977) helt uavhengig av EØS avtalen markedsadgang til EU. Den siste rest av toll på industrivarer mellom Norge og EF ble fjernet i 1977. Vi har bevart vår egen landbruks – og fiskeripolitikk og norske varer vil alltid være attraktive for EU. Gjennom EFTA har Norge dessuten etablert handelsavtaler med 40 land og områder i verden.

Den britiske utmelding av EU burde få norske politikere til å se større muligheter for et nærmere samarbeid med Storbritannia.  Foran folkeavstemningen i fjor advarte vår egen statsminister mot EØS. På hjemmeplan sier man altså at denne avtalen er enormt  viktig, i utlandet sier man noe helt annet!

Det er ikke Nei til EUs oppgave å fortelle folk hva de skal stemme ved kommende stortingsvalg. Vår oppgave består i å arbeide for norsk selvstendighet og reise viktige spørsmål i den valgkampen som nå kommer. Vi kommer ikke utenom en diskusjon om det problem som ligger både i EØS-avtalen og i andre aktuelle avtalekonstruksjoner internasjonalt som er knyttet opp i mot den, slik som TTIP og TISA.

Og vi kommer ikke utenom en diskusjon om det paradoksale problem at mens et betydelig flertall av det norske folk avviser EU-medlemskap, så er det et like betydelig flertall for  dette i dagens Storting.

Årsmøteuttalelse fra Vest-Agder Nei til EU

Ole Langeland,
Leder