Innen 2030 skal Norge bli en mat­nasjon: Men med hvilke fagarbeidere?

For å oppnå regjeringens strategi for utviklingen av «Matnasjonen Norge», er rekruttering helt avgjørende for å nå målet. Med dramatisk sviktende rekruttering oppfordrer Geir Ausland ­bedriftene nå om å «ta inn» en ekstra lærling for å kunne opprettholde god kvalitativ fagkunnskap også i fremtiden. Ikke minst herigjennom overfor ungdommene i utdanningsvalg, synliggjøre jobb og karriere-mulighetene i våre næringer og bedrifter også i Agder.

Det er et generasjonsskifte bare fem til ti år frem i tid og allerede nå mangler vi alt for mange fagarbeidere både lokalt i Agder og nasjonalt. Dette gjør at bransjen nå virkelig må stå samlet og ta tak for å sikre tilgang på faglig kvalifisert arbeidskraft, sier Geir Ausland, daglig leder for Opplæringskontoret for mat og servicefag Agder. Utdanningsprogrammet restaurant og matfag som bransjene og bedriftene rekrutterer fra hadde i 2019 det laveste søkertallet av alle yrkesfagene på landsbasis. I tillegg har denne utdanningsretning de siste årene hatt en frafallsprosent på nesten 50 prosent. Noe som er blitt kritisk for våre næringer. – Vi opplever nå en økende sårbarhet i mat- og måltidsbransjen som følge av både sviktende rekruttering til utdanningene og et kommende generasjonsskifte som gjør dette temaet svært aktuelt, legger han til.

Store verdier
For å kunne gjenopprette våre næringer som svært attraktive mener Ausland at dette krever samarbeid på tvers av sektorer. Han legger til at for å kunne bygge opp «Matnasjonen Norge» er forutsetningen god kompetanse gjennom hele verdikjeden for mat. – Dette betyr at vi må sikre oss en langsiktig forutsigbar og god rekruttering til utdanningene for matindustrien, restauranter, reiseliv og institusjoner. Dette er svært betydelige næringer med et bredt utdanningstilbud som involverer hele verdikjeden for mat helt fra småskala bearbeiding til store industrielle matprodusenter, restauranter, bakerier, sjømat og institusjoner, sier han. Matindustrien hadde i 2019 sysselsatt 49.500 personer og sto for en verdiskaping på hele 47,3 milliarder kroner, mens måltidsbransjen som hoteller, restauranter, catering og kantiner sysselsatte hele 101.000 personer med en verdiskapning på 44,3 milliarder kroner. – Primærnæringene som fiskeri, oppdrett og jordbruk hadde hele 58,800 mennesker i sving og en verdiskapning på 59,5 milliarder. Tar man med eksport av sjømat utgjorde dette 105,7 milliarder kroner. Vi er verdens nest største sjømateksportør. – Det er derfor viktig at vi bransjene selv nå tar et krafttak for å sikre fremtidige fagutdannede slik at vi kan opprettholde en bærekraftig matnasjon også i fremtiden, sier han.

Finner inspirasjon i mennesker
En som har lang fartstid innenfor baker- og konditorfaget er Tom Erik Stråbø Kristensen som i dag jobber som leankordinator for Mesterbakeren. Han er hele femte generasjons baker og konditor og har selv gått veien med læretid og etter hvert svennebrev. – Interessen har vel ligget litt i kortene hele veien, helt fra min tippoldefar åpnet Søren Kristensen Bakeri i Kristiansand for mer enn hundre år siden. Jeg tok konditor som valgfag på videregående, men tok turen til Oslo for å begynne på en bachelor i Økonomi og administrasjon, forteller han.

Mestret
Turen gikk derimot tilbake til Sørlandet hvor et år på Friluftsliv ventet før Kristensen fulgte drømmen og tok svennebrev som både baker og konditor. – Jeg kommer fra en baker og konditorfamilie og de var nok både en stor pådriver, inspirasjon og motivasjon for at jeg valgte denne veien. «Det har absolutt vært min bestefar, Baker- og Konditormester Kaare Søren Kristensen som har vært min største inspirasjon» Etter fagbrevet har jeg jobbet flere forskjellige plasser og samlet mye erfaring og mye kunnskap fra en rekke spennende mennesker. Nå håper jeg at jeg kan bruke dette til å inspirere andre til å velge dette både kreative og utfordrende yrket, forklarer han. For det er menneskene som inspirerer Kristensen og han legger til at lærlinger er et veldig viktig tema å få opp på dagsorden. – Det handler om så mye mer enn å bake brød. Noen trives best i bakeriet, mens andre går videre til andre områder innenfor yrket. Når du først har fått svennebrev og lært disiplin så beviser du ovenfor andre arbeidsgivere senere at du har mestret noe, og det er veldig positivt, sier han.

Bygge kunnskap
Kristensen slår fast at det er nå vi må utdanne morgendagens arbeidere. Generasjonen som er i jobb nå, blir ikke yngre og på et tidspunkt gir de seg og gir stafettpinnen videre. – Vi trenger da yngre mennesker for å fylle tomrommet, og noen må lære disse opp. Om ikke det er noen til å formidle kunnskapen videre ender vi opp med utenlandsk og ufaglært arbeidskraft. Jeg tør å påstå at lærlinger er fremtiden, sier han. Han anbefaler alle bedrifter som har mulighet til å satse på lærlingordningen dersom man ønsker å satse på fagkunnskap også i fremtiden. – Det er viktig at bedriftene selv tar initiativ til å bygge opp muligheten for disse ungdommene. Personlig har jeg vært mye rundt og sett mye rart og mye riktig. Summen av alle disse erfaringene har gjort meg til den personen jeg er i dag. Læretiden er en super mulighet for ungdommen til å komme seg rundt og bygge kunnskap for videre karriere. Vi må lære dem å se mulighetene vi kan gi dem, avslutter han.

– Lærlinger tilfører bedriftene mye positivt
Eikestøl AS, Slakteren i Søgne, har en lang og god erfaring med å ta inn lærlinger, og har i over 20 år hatt nært samarbeid med opplæringskontoret for mat og servicefag i felles bestrebelse med å styrke rekruttering til utdanningen som rekrutteringsgrunnlag for hele bransjen i Agder. – Vår bedrift har i alle år hatt lærlinger for å sikre tilgang på kvalifiserte fagarbeidere, og for øyeblikket har Søgnefirmaet to lærlinger ansatt, en pølsemaker og en butikkslakter, forteller daglig leder og eier av bedriften Elise Holmen som mener at de to unge medarbeiderne også tilfører bedriften mye positivt. – Vi er en gjeng på 16 faste ansatte og vi merker et friskt pust hver gang vi får inn nye lærlinger. Disse kommer ofte direkte fra skolen og har masse motivasjon og en drøss med nye idéer vi kan dra nytte av, forteller hun.

Glad i mat
Slakteren i Søgne er en liten spesialforretning som selger kjøtt, pølser og leverer catering. Bedriften har spesialisert seg på pølseproduksjon og Elise Holmen forteller stolt at de produserer over hundre produkter selv til egen butikk og utsalg. – Nå har vi inne én lærling i pølsemakerfaget og én som skal ta svennebrev som butikkslakter. Når man tar inn lærlinger så kan man ofte i større grad forme den ansatte som man selv vil, fremfor en person som allerede er ferdig utdannet. For oss har dette vært veldig positivt for vår utvikling. Det kan være en utfordring å få tak i de som virkelig er interessert, men når man når man finner de motiverte lærlingene tilfører de bedriften veldig mye positivt. Elise Holmen legger til at det er viktig at lærlingen er motivert og klar over at det kan være en hard jobb, men som gir store muligheter til karriere og trygg jobb. – Interesserer man seg for mat og glad i å produsere er dette et fantastisk spennende yrke. Det er veldig morsomt å få være med på hele produksjonen å få forståelse for hva bransjen dreier seg om. Samtidig er Holmen på vegne av hele bransjen bekymret for rekruttering til utdanningene og dermed bransjens behov for tilgang på faglig kvalifisert arbeidskraft og oppfordrer alle som har mulighet til å «ansette» en lærling. Det er viktig å opprettholde god fagkunnskap om bransjen også i fremtiden og her har vi bedriftene et ansvar, sier hun.

– Det finnes mange muligheter
– Vi kommer aldri til å nå målet om å bli en matnasjon, dersom vi ikke satser på lærlinger, sier Joacim Hille som er daglig leder og eier av Kjøkkenskapet AS i Kristiansand. Bedriften består av hele to caféer og et bakeri og Hille forteller at alt blir laget «på gamlemåten» – helt uten maskiner og kunstige tilsetningsstoffer. – Vi er ikke et industribakeri og lager alt fra bunnen av og for hånd. Vi bruker gode råvarer og i konditoriet bruker vi kun økologisk brunt sukker og økologisk sjokolade. Vi har også et eget glutenfritt bakeri som ligger adskilt fra det andre bakeriet. I 2016 var vi det første bakeriet på Sørlandet som vant prisen for Årets glutenfrie konditori. Det er vi veldig stolte av, forteller den daglige lederen.

Samfunnsansvar
Kjøkkenskapet AS tar inn en ny lærling hvert år og har derfor til enhver tid to lærlinger på ulike plasser i forløpet. Hille skryter av ordningen og forteller at flere av de 25 ansatte i bedriften er tidligere lærlinger som har fått fast jobb.

– Det er kjempegreit med lærlinger, og vi stortrives med ordningen. Når folk har svennebrev, da vet du at du får ansatte som er kvalifisert for jobben de skal gjøre, sier han. Han legger vekt på at dersom ingen ønsker å gjøre en innsats for rekrutering til bransjen så blir man på et tidspunkt stående uten norske fagfolk. – Da blir vi en bransje som må importere arbeidskraft fra utlandet. Det er ofte veldig flinke folk det, men det er jo trist om vi ikke kan utdanne våre egne. Vi i bransjen må gå i bresjen for yrket og vise at det handler om så mye mer og er så mye større enn baker og kokk. Nå må vi ta vår del av samfunnsansvaret, legger han til.

Gripe muligheten
Han skryter av Opplæringskontoret for mat og servicefag Agder og forteller at de er flinke til å hjelpe til om det skulle være noe. – Det er klart, bedriften som ønsker å ta inn lærlinger må ha både kapasiteten og ressursene på plass, sier han. Hille forteller at han tidligere har hatt god erfaring med et samarbeid med en skole i Göteborg hvor elevene var en måned på skolen og en måned ute i bedrift.

– Da får elevene et vist forhold til hvordan ting fungerer. Jeg ønsker meg et større samarbeid med skolene og tror det kunne båret frukter. På denne måten hadde elevene på et tidligere tidspunkt kommet inn i bedriftene og ser at en utdannelse er mye mer enn teori og kjedelig stoff. Det finnes uanselige muligheter der ute, det gjelder bare å gripe dem, avslutter han.