Ny direktør på Arkivet

Går fra Strømmestiftelsen til Arkivet Freds-og menneskerettighetssenter:

Tina Storesletten Sødal ser en rød tråd fra jobben gjennom 17 år i Strømmestiftelsen og til Arkivet hvor hun overtok direktørstolen i april.

Ja, det er en tydelig link mellom de to institusjonene. I mange av landene hvor Strømmestiftelsen er engasjert, er det ikke et godt utviklet demokratisk styresett, og menneskerettighetene har trange kår. Mottoet for Arkivet er «Større rom for menneskeverd» og da er det fint å fortsette i samme sporet i min nye jobb med å vektlegge menneskerettigheter og menneskeverd. Vi treffer Sødal en gråkald dag i mai på kontoret hennes i det som mange kjenner som «Skrekkens Hus» under krigen, riktig nok i nybygget som er koblet sammen med det opprinnelige Arkivet hvor gestapo hadde sitt hovedkvarter flere år under okkupasjonen.

– Det at Arkivet med sin dystre historie er blitt ett sted hvor det er fokus på menneskeverd og likeverd gir et håpsaspekt, tenker jeg. Ting kan endres og bli til noe helt nytt. Motivasjonen min fra arbeidet i Strømmestiftelsen tar jeg med meg videre her på huset, slår 49-åringen fast.

Avanserte til generalsekretær
I Strømmestiftelsen gikk hun «gradene» gjennom 17 år, begynte som lærer på Hald internasjonale skole hvor stiftelsen er engasjert og hvor det tilbys studier innen tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid. Siden ble det arbeid innen feltet marked og kommunikasjon før hun ble generalsekretær. Etter mange år i organisasjonen var hun nå klar for å gjøre noe nytt.Overgangen til ny jobb har vært av det positive slaget:
– En opptur. Flotte kollegaer som jeg gleder meg til å arbeide sammen med og bli bedre kjent med. Jeg har allerede hatt samtaler med hver enkelt. Så må jeg si at jeg er imponert over innsatsen som min forgjenger, Audun Myhre, har lagt ned, det har vært en veldig positiv utvikling under ham, understreker hun.

Mangfoldig virksomhet
Arkivet Freds-og menneskerettighetssenter som er det fulle navnet på stiftelsen Arkivet, er blitt en mangfoldig virksomhet med 22 ansatte og en rekke frivillige. Den dagen Sørlandsavisen Kristiansand var på besøk var huset åsted for «Europeisk konferanse for demokrati og menneskerettigheter» i samarbeid med UiA, Cultiva, Kilden, Kunstmuseet og Kristiansand kommune. Gradvis er det i ferd med å åpnes opp for fysiske møter etter dvalemodus under pandemien som dog ikke er over.
– Det skjer mye her, og for meg som er ny er det spennende å oppleve mangfoldet. At jeg har ledererfaring kommer godt med. Det å formidle betydningen av menneskerettigheter og demokrati med utgangspunkt i lokal krigshistorie er en viktig bit, og å drive forskning omkring dette. Norsk senter for krigsseilerhistorie er blitt en viktig del som det er stor interesse for. I fjor var det 134 000 besøkende på Krigsseilerregistret.no, som er en unik online database med opplysninger om sjøfolk som seilte på norske skip, og nordmenn som seilte i utenlands tjeneste under andre verdenskrig.

Å lære av historien
Utestengning, vold og radikalisering har også fokus på Arkivet. I den sammenheng er det viktig å lære av historien.
– Hvordan kunne noen få seg til å torturere andre mennesker under krigen? For å klare det måtte de vel se på «de andre» med et annet blikk, som noe mindreverdig, at de skapte seg et bilde av «de» og «vi», tenker den nye direktøren og nevner i den forbindelse boka «Sanger for 68 forrædere» av Gaute Heivoll», en roman som har utspring i det faktum at en stor del av innbyggerne i den vesle bygda Finsland meldte seg inn i NS (Nasjonal Samling).
– Den bør du lese! Det er tankevekkende at vanlige folk på bygda valgte å bli med i NS. Så må vi også tenke over at vi i dag ser det hele i historiens lys, minner hun om.

Formidler til unge
En viktig del av virksomheten ved Arkivet er formidling av historien til skoleungdom gjennom undervisningsopplegget «Valg og verdier» som blant annet omfatter omvisning i den faste utstillingen «Brennpunkt Arkivet».
En strategiplan er utarbeidet for Arkivet som skal implementeres i årene som kommer.
– Planen går på å styrke Arkivet som samfunnsaktør, lokalt nasjonalt og internasjonalt, og å styrke bevisstheten omkring historien, forklarer hun.
Tina Storesletten Sødal er utdannet lektor og så for seg en yrkeskarriere innen skoleverket. Det skulle bli annerledes:

Innom læreryrket
-Jeg jobbet på en ungdomsskole i Bergen ett års tid, så fant min mann og jeg ut at vi skulle flytte hjem til Kristiansand. Den gang var det ikke lett å få jobb i skolen, så jeg ble finansiell rådgiver i bank og forsikring noen år. Jeg lærte mye de årene, men det var jo et sidespor, da, smiler hun. Tina er født Storesletten med en mor som har vært lektor og far som har vært professor ved UiA. I voksen alder ble Sødal-navnet føyet til Storesletten da hun giftet seg med sin Espen som altså er en Sødal. Ikke nok med det, hun er født og oppvokst på Sødal Terrasse. I dag bor familien på Hånes med hvor yngste barnet på 12 fremdeles er hjemme, mens mellomste på 18 er i ferd med å flytte ut og eldste på 21 har forlatt redet.