fbpx
skip to Main Content

Kronikk:

12,5 kg med irritasjon

Jeg har kjøpt en printer og nå holder det på å klikke for meg. Jeg er helt sikker på at printere er plassert på jorden av djevelen selv, ene og alene kun for å irritere. Her skal du få vite hvorfor. 

 

Er det noe jeg absolutt hater i denne verden, så er det printere. Min gamle printer var et absolutt mareritt. Papiret jammet seg konstant. Lydene den lagde når den printet var som å være fanget i et konstant veiarbeid uten ørepopper. I tillegg til dette lyver den. Den påstår å ikke ha papir til tross for at jeg sitter og ser på papiret som står i den. Den kunne også finne på å si at den ikke kjente igjen PC’en jeg printet fra. Dette til tross for at det var den eneste PC den har vært koblet opp til noen gang. For en irriterende maskin. Hadde printeren vært et menneske, hadde den vært en irriterende ekskjæreste. Det er jeg 100% sikker på. 

 

12,5 kg irritasjon 

Jeg har valgt å ta illustrasjonene mine og livet mitt et skritt videre og har nå investert i et monster av en printer. Jeg har gjort det slutt med min gamle printer og skal nå starte et nytt og bedre liv med min splitter nye Canon Pixma. 

Herligheten veide ikke mindre enn 12,5 kilo. Jeg måtte leie inn bærehjelp for å i det hele tatt klare å frakte den ut fra Posten. Esken som printeren kom i var så stor at jeg kunne legge meg oppi og lukke igjen. Dette måtte jeg selvfølgelig prøve. Det var gøy helt til jeg kom på at jeg er voksen og også må komme meg opp og ut av boksen. Det gikk til slutt greit. Litt nakkestrekk tåler man. 

 

Jeg fikk gjort meg noen tanker mens jeg lå inne i denne printer-esken. Det fikk meg til å innse at jeg må jo oppbevare printeren et sted. Den er ikke akkurat estetisk vakker og ikke har jeg et kontor jeg kan gjemme den på heller. Jeg tror ikke et kontor hadde vært stort nok uansett. Kanskje måtte jeg ha bygget på huset eller leid en garasje. 

 

Utseende og størrelsen på printeren begynte å irritere meg litt. Printere har vært tilgjengelig for hjemmebruk i ganske mange år nå. Kvaliteten på jobben den gjør blir bedre og bedre. Likevel føler jeg at det er lagt minimalt med innsats i utseende på maskinen. I dag kan man tross alt få kjøpt kattedoer kamuflert som blomsterpotter og høyttalere kamuflert i lamper. Personlig kunne jeg godt ha tenkt meg en printer kamuflert som kommode, men det skjer nok ikke med det første. 

Min printer er på størrelse med et spisebord. Kanskje jeg kan bruke den som nettopp det? 

 

Installasjon 

Å sette opp maskinen, var ikke noe problem. Jeg bare satt i noen ledninger her og der og plasserte inn 8 blekkpatroner. Åtte blekkpatroner ja. Dette er en printer av kvalitet. Så kom det noen rumlelyder og jeg tror det betyr at den var klar til printing. Ettersom installasjonen gikk såpass smertefritt, kom jeg over det stygge utseende ganske så raskt. Jeg tenkte at det kunne jeg heller lære meg å leve med om alt annet fungerte så bra som dette. Så feil kan man ta. 

 

Enten har jeg blitt dummere, eller så er det like vanskelig å bruke en printer nå som det det var da jeg gikk på barneskolen i 1998. Man kan jo begynne å lure på om printere er blitt plassert her på jorda av djevelen selv. Eller kanskje av Gud for å teste oss? 

Jeg tør ikke tenke på hvor mange ekteskap og arbeidsforhold som har gått til grunne på grunn av printere. 

Hvis du vil teste parforholdet, kjøp en printer. Få ting er mer irriterende enn å ligge på gulvet og sjekke ledninger og kabler til du nesten begynner å grine, mens den andre sier ting som «Dette får du til.» Eller min favoritt «Har du satt inn strømkabelen?». 

 

Magisk gjennombrudd 

Jeg prøvde å skrive ut et testprint av et av mine illustrasjoner. Allerede hadde jeg, les printeren, kastet bort 10 stk. kunst-ark som koster det hvite ut av øynene. Dette enten fordi de var plassert feil vei, noe som kan ha vært min feil, eller fordi 

printeren ikke printet riktig. Jeg skulle akkurat til å kaste hele maskinen ut av vinduet, men siden den veier 12,5 kilo og jeg ikke klarer det alene, hadde det ikke fått den dramatiske effekten jeg ønsket. Jeg bestemte meg derfor å prøve en siste gang. Alle gode ting er tre, sies det. I dette tilfelle er alle gode ting 367. For, jammen kom det ikke ut et perfekt eksemplar at kunsttrykk ut av denne maskinen. Jeg aner ikke hva jeg gjorde for å få til dette. Det får jeg mest sannsynlig aldri vite heller. Alt jeg vet er at jeg skal ikke røre en eneste innstilling på printeren resten av mitt liv. 

Back To Top