fbpx
skip to Main Content

Musikknytt

Vi har tatt en lytt på noen av de seneste norske utgivelsene, som på en eller annen måte har en tilknytning til Sørlandet.

 

Sheila Simmenes

Love Was Easy
JAZZ – ALBUM
Utgiver: She Music
Lansert 26. november

Sheila Simmenes fra Kristiansand har gitt ut ei solid jazzplate hvor hun synger både på norsk, engelsk og portugisisk.

Åpningslåta, som tilfeldigvis også er tittelkuttet, bærer lovnad om sydlandske vibber. Sheila Simmenes, som har bodd i Brasil, har tatt med seg bossa nova, samba og afro fusion fra Sør-Amerika. Dette er varm, leken, dansbar, tilgjengelig og gitardrevet jazzmusikk, krydret med en passelig dose blås.
Sensuelle Beautiful byr på et mer delikat uttrykk, og den eksotiske perkusjonen er tonet ned for å gi plass til melodien og teksten. Det er på denne sangen vi nærmer oss noe som minner om et allsangrefreng.
På tredjesporet er vi inne i fjernsynkjøkkenet-modus med en bedagelig men fengende jazzpoplåt.
Fjerdekuttet bringer oss tilbake til Rio de Janeiro, og vi kjenner varmen fra sola og sanden mellom tærene.

Det er på Promise Me vi er inne på det mestet poppa, med fjerdelstakt og bluesskala, men det tåler vi når resten av albumet er såpass svingende og variert, for like etterpå er vi over i en funky Rn`B-sak som minner om Sade, hvor Sheila får vist fram kraften i stemmen sin.

Stemninga på hele albumet, med Sheilas fløyelsmyke stemme, de smakfulle blåserne, de spennende koringene, det sobre gitararbeidet, den utfyllende synth´en, det søte pianospillet, og den tidvis cocky bassføringen utgjør en deilig samling låter som, for å bruke en velbrukt klisjé, er som balsam for sjela en kald og mørk høst.
Albumet rundes av med et jazzifisert stev, som for å stadfeste en nordisk tilhørighet.

Erlend Ropstad

Oslo har stått opp
INDIE ROCK – SINGLE
Utgiver: Indie Recordings
Lansert 15. september

Dette er et oppskriftsmessig Erlend Ropstad epos, men ikke blant hans mer fengende eller engasjerende. Dette er rock á la tidlig Bruce Springsteen. Dette høres ut som ei låt som ikke ble inkludert på albumet «Da himmelen brant var alle hunder stille» fordi den ikke hadde den samme pasjonen og originaliteten. Den er også litt enkel, selv for Erlend Ropstad å være.

Konklusjon: Dette er mest for fansen, som ikke klarer å gå mørketida i møte uten noe skranglerock med smårsur vokal om det å ikke passe helt inn.

The Love Thieves

What U Have Been Waiting For
INDIE ROCK – SINGLE
Utgiver: The Beat Matrix
Lansert 10. november

Musikken minner om Suede, Blur og Pulp, mye på grunn av vokalist Ole Røstums henslengte stil, britiske aksent, lettere nevrotiske uttrykk og lyse stemme, men også på grunn av melodiføringa, den crunchy stakkato-gitaren til Ståle Bjørnesen og den ellers rufsete lyden, med hint av surf-rock.
Dersom Liam Gallagher får sine 1 million pund for å gjenforene Oasis, vil det bety en ny global britpop-bølge som The Love Thieves vil kunne surfe på hele veien til banken. Bandet er nemlig bra nok og sangen ville vært en hit-låt om den ble sluppet på 90-tallet.
Dette er hjertemedisin for alle indie-fans som lengter tilbake til tida da Trainspotting var på kino og Radiohead var verdens største band.

Madelen´s Request

Out of Season
POP-ROCK – ALBUM
Utgiver: Major Room Records
Lansert 9. november

Albumet åpner med tittelkuttet, som forøvrig også er den seneste singelen; en lystig beatlesk mid-tempo-låt om å være på middagssiden av livet og ikke helt vite hvorfor man gjør det man gjør i denne alderen.
Andrekuttet er en surf rock-låt med corona-relatert tema; om å være på evig ferie.
Tredjekuttet er en nydelig ballade sunget av den kvinnelige delen av bandet. Melodien minner en del om bergenske Ephemera.
Fjerde sang ut er den nydelige førstesingelen Risk it All, en mørk Simon & Garfunkel-aktig vise.

Questions er en spagetti-western-låt som handler om de eksistensielle spørsmålene som får stillhet av en spesiell person som plutselig dukker opp i livet.
Too Much Noise bidrar med enda en ballade, som handler om flere av de eksistensielle spørsmålene. Steminga og melodien minner om kritikerfavorittene, Kings of Convenience.
Love Will Bloom er en aldeles bedårende sak hvor Ester Lorentzen får vist fram sin unike og vakre sangstemme.
The Trees Turn to Green er en koselig låner stilen til Kris Kristofferson – en tidløs folk-rock-låt som innbyr til avslapning i sola.

Selv om albumet holder en gjennomgående sekstitallsstil, bringer mange av låtene tankene i retning av Coldplay, mye på grunn av Alexander Lorentzens behagelige stemme.
Konklusjon: Et helstøpt albumet, både lydmessig og konseptuelt.

Prospect

All Bets Are Off
HARD ROCK – ALBUM
Utgiver: Rob Mules Records
Lansert 13. august

Prospect har tatt for seg av alt det beste med 80-tallets heavy rock og laget et album som oppsummerer dette på en smakfull måte. Det er ikke mangel på band som forsøker seg på det samme, selv i Norge, men faren er stor for at musikken blir veldig fort corny og på grensen til parodisk, med for lange soloer, for mange screams, traurige pumpe-riffs, altfor mye klang og klisjéfylte tekster. Prospect har holdt seg langt borte fra disse Spinal Tap-assosiasjonene, og i grove trekk klart å holde på estetikken og lydbildet likevel.

En annen grunn til at Prospect får det til, er at de lager gode låter som fenger. Ikke alle er allsang-låter, men det trenger de heller ikke være. Prospect fortsetter det løpet som de største heavy rock-gruppene startet for 40 år siden, nesten som om ingenting har hendt, og foredlet det som gjør en låt interessant.

Sorry. No data so far.

Back To Top