Et levende kulturhus i ordets rette forstand

Mestizo er kulturhuset uten åpningstid, hvor brukerne i stor grad må skape sine egne aktiviteter og får være med og bestemme.

Det ligger litt bortgjemt bak SPAR-butikken på Torvet, det svære huset Mestizo overtok i sommer. Inngangspartiet er flott dekorert med små lamper på en snor, og innenfor er det duket for buffét. Lenger inne i storstua, befinner det seg rundt 50 feststemte mennesker. Det går for det meste i spansk og norsk.
– Jeg skrev bare «Mestizo-treff. Ta med litt ost og kjeks, og en venn» på Facebook. Jeg ville ikke skape noen forventninger. Så viste det seg at det var mange som ville være med. Senere kommer det en danseglad gjeng. Da åpner vi dansesalen, forteller Cecilie Lønn, primus motor bak konseptet, som har eksistert på Lund siden i sommer.

Startet på jernbanekaféen

Mestizo var, for dem som husker, navnet på jernbanekaféen i Kristiansand, som eksisterte frem til for et år siden, frem til medeier, Patricio Silva, for øvrig Lønns ektemann, gikk bort.
– Det er jo mye av de samme folka du ser her som var en del av klientellet på kafeen. Jeg ønsket å videreføre konseptet uten kafédriften. Jeg vil heller være en del av det sosiale i stedet for å kutte løk bak disken. (Artikkelen fortsetter under bildet).

Drevet på frivillig basis

Nye folk oppdager stedet hele tiden. På den måten vokser miljøet i og rundt Mestizo. Det er Cecilies digitale språkkurs som finansierer driften. Foruten hennes kontor og flere fellesrom, rommer huset flere organisasjoner.
– Jeg ønsket å skapet et samlingspunkt og rom for åpen kultur-utøvelse og utveksling. Jeg elsker å samle folk og se at alle koser seg. Denne kvelden er gratis å delta på for dem som vil, og de kan forsyne seg av mat og drikke gratis. Dette skal ikke være noe Røde Kors-kontor, men å være til stede for hverandre trenger ikke være i regi av et statlig organ, mener hun. Her kan alle komme og finne tilhørighet.

Navnet Mestizo stammer også fra ideen om et krysningsfelt. Det var kallenavnet de fikk, etterkommerne etter møtet mellom de spanske koloniherrene og urinnbyggerne i Latin-Amerika. Skjønt her er også folk fra Øst-Europa og afrikanske land denne kvelden.

Kreativ tumleplass

Konseptet er tuftet på deltakernes dugnadsånd og tillit, på gaver i form av gratis møbler og andre bruksgjenstander. Det hele driftes i fellesskap av ildsjelene som bruker lokalet aktivt, enten ved at de danser her, øver på sin musikk, holder kurs eller gjør andre kreative ting på huset.
– Det er jeg som betaler regningene og gjør brorparten av husarbeidet, men jeg får også veldig mye hjelp. Etter hvert vil det bli etablert et hus-styre. Jeg holder på å etablere Mestizo i Oslo, og derfor trenger jeg litt mer struktur på ting her.

Politisk profil

Selv om det er lagt opp til selvstyre og brukerstyrte aktiviteter, ønsker Cecilie likevel å arrangere konserter og jam-sessions, og styrke musikkmiljøet. Huset har ikke bare sin egen scene og musikkanlegg, men også et lite øvingslokale.

Mens vi prater er det en gruppe musikere som setter i gang en spontan-konsert for festdeltakerne. Veggene er fargerike og overalt står det gjenstander som representerer ulike kulturer. På veggene henger det bilder av menneskerettighetsforkjempere og frigjøringsledere fra forskjellige land. Huset er åpent for alle uansett aldre og bakgrunn, men Lønn legger ikke skjul på at huset har en politisk profil. Både NKP, Rødt, SV, Palestinakomiteen og andre organisasjoner av lignende valør utgjør en del av huset, enten fast eller sporadisk.
– Vi stenger ingen ute for å ha andre overbevisninger. Vi ønsker bare å ha en dialog, så lenge du tåler at den politiske profilen tiltrekker seg mange likesinnede.