En institusjon i Kristiansands kulturliv

Rundt 30 personer var samlet da Jan Engervik fra Lindesnes sang i regi av Kristiansand vise & lyrikk-klubb på Victoria Pub en søndag tidlig kveld i midten av mars. Klubben, som er seks år gammel, har rukket å bli en institusjon i byens kulturliv.

Kristiansand vise & lyrikk-klubb ble stiftet for seks år siden, men navnene på alle grunnleggerne er det ikke lett å komme på.
– Det var litt forskjellig. Lennart var vel med, spør Dag Ringstad undrende, en av grunnleggerne som fremdeles er aktiv i kulissene med å booke artister. Han var dessuten blant publikum under kveldens klubbkveld.

– Lundholm, og ho i Vågsbygda… Nå snakker du med gamle folk, altså, ler Dag Ringstad i kor med Per Loennechen, formann i klubben.

Voksen profil

Det er ikke til å legge skjul på at det er høy snittalder på medlemmene i klubben.
– Vi prøver å holde en bred profil og har hatt rappere på scenen. Det er jo en form for moderne lyrikk, men da kommer det ikke folk. Visesang trekker godt voksne folk, presiserer Ringstad, men vi er ganske fleksible med hva vi kaller visepop. Vi har også hatt Roxette-kveld her, og det er jo strengt tatt pop-rock.

Annenhver uke

Klubben arrangerer to konserter pr måned i gjennomsnitt, hver 14. dag, utenom juli. Medlemmer kommer som regel gratis inn, dersom det ikke er en stor artist som opptrer. I slike tilfeller får medlemmer rabattert pris. Ikke-medlemmer betaler 100kr for å slippe inn på en ordinær klubbkveld, som i kveld.
– Som i kveld er det omtrent 50/50 medlemmer og ikke-medlemmer, men på konserter med litt mer kjente artister er det mest medlemmer, faktisk. Kun når det er riktig store artister, er det flest ikke-medlemmer blant publikum, røper kasserer Tom Sløgedal.

Det hele startet på nå nedlagte Onkel Aksel i Havnekvartalet. Siden har klubbkveldene vært avholdt på Hos Naboen. De siste to årene har klubben hatt Victoria Pub som fast tilholdssted.
– Her har vi bedre boltreplass, er begrunnelsen vi får fra Loennechen.

Krympet under pandemien

Klubben har syv styremedlemmer og rundt 50 betalende medlemmer.
– Dette svinger veldig, for det er ikke alltid folk er så flinke til å fornye medlemskapet sitt med det samme det går ut. Vi har vært 90 medlemmer på det meste, men under pandemien var det begrenset med arrangementer og dermed glemte mange å fornye medlemskapet, forklarer formannen.

Når vi spør om hva som var kongstanken bak ideen om en vise- og lyrikk-klubb, er svaret noe vagt.
– Fredag og lørdag er det ofte full rulle, og da er det litt deilig å kunne roe ned med noe visesang før uka tar til igjen, forteller Ringstad, som selv er visesanger.

– Vi har jo også høytlesning fra diktere, både kjente og ukjente, og et slikt tilbud fantes ikke da vi startet, opplyser Loennechen som involverte seg i klubben året etter oppstart.

Savnet et vise-miljø

Både Lars Martin Myhre og Elin Prøysen, datteren til Alf, er blant de mest kjente som har stått på scenen i regi av Kristiansand vise & lyrikk-klubb, men gjengen fremholder at de i hovedsak har en lokal profil.
– Det skal være lav takhøyde og vi har alltid åpen mikrofon etter konsertene på klubbkveldene, slik at de som ønsker å prøve seg, får muligheten til det, informerer Sløgedal.

– Veldig mange av medlemmene spiller gjerne litt selv, så vi tilbyr en plass vi kan samles for å både lytte og spille, legger Per til.

Noe av grunnen til at vi har klart å holde på så lenge er at det er et lavbudsjett-tiltak. Det er ingen som får mange penger for å opptre her, og da er det naturlig at tilgangen til artister er best blant lokale krefter. De krever ikke reisepenger og hotellovernattinger. Derfor blir det flest lokale artister, og de er ikke alltid profesjonelle musikere. Vi forsøker å ha én stor, utenbys artist i halvåret, sier Ringstad nøkternt.

Trives med det lokale formatet

Klubben har ikke ambisjoner om å vokse, men noe større arrangementer ligger i kortene.
– Vi trives med det formatet vi har, men vi har lyst til å ta arrangementet utendørs til sommeren og kanskje arrangere en liten festival, sier Ringstad.

– Vi tar imot flere medlemmer, men vi skal ikke inn i konkurranse med de store arrangørene. Vi skal fremdeles være en klubb, insisterer Loennechen.

Nå har gjengen klart å skape et miljø som etter hvert har vokst seg til å bli en egen institusjon i Kristiansands kulturliv, og interessen har ikke dødd hen under pandemien.