– NAF vil tilbake til en veipolitikk som ikke virket

Denne uken krevde blant andre NAF og Naturvernforbundet at veipolitikken i Norge legges om. De vil at fartsgrensene skal reduseres og at kapasiteten på veiene skal ned. Er dette virkelig i NAFs medlemmers interesse?

I mange tiår ble norske veier underdimensjonert og bygget ut stykkevis og delt. Da Fremskrittspartiet var i regjering endret vi på dette. Veivedlikehold ble mer enn doblet og satsingen på gode hovedveier mellom regionene ble økt kraftig. Bedre veier er tryggere og fører til redusert reisetid og utslipp. FrP staket ut en tydelig kurs, men kom absolutt ikke i mål. Til det var etterslepet for stort. Jeg hadde likevel håpet at kursen skulle vedvare.

Men NAF vil nå tilbake til en politikk som ikke virket. Det finnes flust av eksempler på veier hvor man «sparte» penger på å bygge lav kapasitet, men der man senere må oppgradere til en langt høyere kostnad fordi veiene ikke var tilpasset virkeligheten. Lærte NAF ingenting av dette? Eller er det bare et naturlig resultat av at tidligere politiske rådgivere fra AP og SV nå besitter viktige funksjoner i organisasjonen?

Lastebileierforbundet gjorde for noen år siden en test hvor de sammenlignet drivstofforbruket på nye og gamle E18 mellom Arendal og Kristiansand. De fant at den nye veien var langt mer miljøvennlig. Og tryggere. Og raskere.

NAF vil likevel si at man sparer drivstoff dersom man kjører saktere. Da bør de tenke seg om hvilke allierte de velger seg. Miljøbevegelsen bruker «fart- og energiargumentet» mot bilene, men nevner det ikke med et ord når de krever lyntog over hele landet. For da er høy fart plutselig veldig viktig for å sikre at folk kommer raskt frem. Som kjent er ikke tog veldig energieffektive når de skal akselerere og deretter stoppe på hver stasjon. Men da er «fart og energiargumentet» fullstendig glemt.

Mitt gode råd er derfor: Glem NAF. Fremfor at Norge svekker veipolitikken bør bilistene heller finne seg en bedre medlemsorganisasjon – KNA og Amcar er to gode eksempler.

Dette er et meningsinnlegg. Sørlandsavisen deler ikke nødvendigvis skribentens mening. Innlegget stod på trykk den 31. mars 2022 og er gjengitt i sin helhet og ellers uredigert.