Kristiansands svar på Hard Rock Café

Det eksisterer neppe en bar i Kristiansand hvor flere storheter har satt sine bein enn på legendariske Midnight Café. En engelsk rockelegende ble sågar avkrevd inngangspenger her. Nå håper gründeren at noen vil ta over driften.

Det er litt som å komme inn på en Hard Rock Café, når man entrer det mørke inngangspartiet til barlokalene på Vestre Torv. Alle veggene er prydet med minner fra artister som har gjestet den myteomspunnede baren. Her finner du bilder, gullplater, og ikke minst mengder av gitarer. Mang en gjest, innbefattet undertegnede, har trodd at instrumentene er kjøpt i utlandet eller at autografene er falske, eller at kanskje noen av artistene har opptrådt på utestedet.

Verdensstjerner

Alle gitarene er derimot donert og signert av verdenskjente artister som har spist og drukket på Midnight Café. Skjenkestedet var nemlig fast bevertningssted for Quartfestivalen under årene da Toffen Gunnufsen var sjef. Her finner vi gitarer fra Iron Maiden, Deftones, Slipknot, Manic Street Preachers, Alice Cooper, Pixies, Garbage og flere. Grunnet plassmangel, oppbevarer han noen hjemme.

– Foo Fighters gir aldri bort gitarer til slike formål hvis de ikke har spilt på gitaren selv. Denne gitaren brukte de under Quartfestivalen, og gitaristen ga den litt motvillig vekk. Det var frontfiguren (Dave Grohl, red. anm.) som overtalte ham, forteller daglig leder, Osvald Olafsson mens han peker på en stor, rød elektrisk gitar som er innrammet sammen med en CD-plate og plakett.

Ville skape et miljø

Osvald Olafsson (71) begynte som barmann på et utested som ligger der hvor Javel Pub ligger nå, i Vestre Strandgate, da han kom fra Island til Kristiansand i slutten av 1970-årene.

Han hadde tjent litt penger og visste ikke hva han skulle gjøre med dem. Et innfall gjorde at han investerte i eiendom, og kjøpte en del av bygningen på hjørnet av Henrik Wergelands gate og Vestre Strandgate. Midnight Café åpnet august 1998. Osvald var 46 og full av overmot.

– Jeg ville skape noe. Drømmen var en «man cave» – det ultimate gutteromet. Jeg har lagt hver eneste murstein her selv. Jeg ville skape et miljø. Jeg kjente mange mennesker og var overbevist om at jeg kom til å fylle opp plassen uten problem. Jeg trodde jeg var proff, og tenkte det var lett å drive en bar. Det er noe helt annet enn å bare jobbe i en bar. Egentlig var jeg en amatør.

Han har skjenket utallige liter med øl, vin og bennevin, men selv har han aldri rørt en dråpe alkohol eller tatt et drag av en sigarett.
– Jeg liker ikke lukta av verken alkohol eller sigaretter. Om kunder spør hva de ulike drinkene smaker, referer jeg bare til andre gjester. 

Folk hvalfartet hit

Det gikk seg til. Osvald har alltid vært forsiktig med å ikke bruke mer enn han tjente. Han har aldri opplevd bråk i baren og politiet omtaler plassen som en mønsterplass. Han serverte mat, lagde den selv og fikk det til å gå rundt. Hans hjemmelagde burgere og potetbåter ble populære.

– På det meste gikk det 120 hamburgere pr kveld, forteller han stolt. Da det var som mest travelt hadde han tre-fire ansatte bak baren og like mange vakter.

I følge Quartfestivalens pressesjef, Pål Hetland, måtte Lemmy, den legendariske frontfiguren i den engelske hardockgruppen Motörhead, punge ut med 50 kroner i døra da en av dørvaktene ikke kjente igjen den verdensberømte rockestjernen.

Det hendte at folk kom kjørende langveisfra, både fra Oslo og Bergen for å suge til seg atmosfæren og se det populære stedet, men Osvald innrømmer at det har gått opp og ned.
– Storhetstiden var 2001 til 2006/2007. Da var det stadig fullt.

Tradisjon

Under Quart-samarbeidet ble det en tradisjon at artistene donerte og signerte en gitar som Osvald kunne henge på veggen. Artistene var ofte berømte eller i ferd med å slå gjennom.

– Jeg husker spesielt da Tool var her. De var allerede superstjerner og jeg hadde fått streng beskjed om å ikke stille spørsmål eller småprate med dem, men da de var her spurte vokalisten (Maynard James Keenan red. anm.) om hvorfor det hang så mange signerte gitarer her. Jeg svarte litt nølende med at artistene ofte donerte dem, men at de ikke behøvde det. Tool insisterte på å gjøre det samme. Jeg måtte bare love å ikke selge den videre.

Greie og ugreie rockestjerner

Andre berømtheter han husker godt er Coldplay og Motörhead.
– Lemmy fra Motörhead var her i fire dager og drakk whisky. Han gikk og skaffet en bassgitar, maken til den han selv spiller, som nå henger på veggen. Coldplay var hyggelige det første året de var her, men litt ufordragelige den andre gangen. Da hadde de blitt store i mellomtida.

Ildsjelen har selv ikke mye forhold til musikken disse artistene spilte, men har likevel noen favoritter blant dem som har gjestet baren hans. Foo Fighters-besøket er kanskje det han er mest stolt over, eller Green Day.
– The Darkness og Oasis var også veldige ålreite, minnes han.

Søker ildsjeler

Under pandemien måtte han leie ut baren til andre grunnet dårlig helse. Da de ikke fikk det til, tok han over driften igjen, men han innser at han ikke orker like mye lenger som da han var ung, og ser seg om etter en ny daglig leder.
– Jeg ønsker fremdeles å skape et miljø, men jeg klarer ikke det alene. Nå vurderer jeg å selge driften.

Guttedrømmen lever fortsatt. Det er stadig noe nytt i baren. Det er ikke lenge siden han ble ferdig med å innrede lokalene slik han alltid hadde tenkt. Midt i uka koster halvliteren kun 50 kroner. Nå mangler stedet bare flere ildsjeler.