Tilbake til scenen de innviet

KVADRATUREN: Marquee Band returnerer til scenen som de innviet for over 40 år siden.

– Det gikk ikke over all forventning, men det gikk superbra.

Gjengen mimrer om sommerens konsert i Ravnedalen. Vi møtes på Aladdin, hvor bandet øver i kjelleren til deres neste konsert, som finner sted på Teateret den 29. november, i regi av Christianssand Blues & Rock Club (CBRC).

Stones-inspirert

Bandet har sitt navn etter Marquee Club, som er en sagnomsust klubb i London med en konsertscene hvor The Rolling Stones hadde sin debut i 1962. Mange andre storheter har stått på samme scene. Vi nevner Rolling Stones ettersom det er den største inspirasjonskilden til Marquee Band.
– Da blir det to ganger tre kvarter med en pause imellom, forteller vokalist Gunnar Sjursjø om den kommende konserten.

– Det blir jo fort en time. Det blir i alle fall full konsert, røper trommeslager Terje Strømsvåg.

Originalbesetningen

Det som er spesielt med denne konserten er at det blir med originalbesetningen fra 1976, og Marquee Band var det første orkesteret som spilte på Agder Teater, skal vi tro medlemmene i bandet.
Et kvikt hode kan regne seg til at bandet kan feire 50 års jubileum om to år. Hvor mange konserter gruppa har gjennomført på disse tiårene, vet ingen sikkert.
– Det er mange, sier de nærmest i kor.

– Det var en periode på åttitallet vi hadde en del spillejobber omkring i landet, både Bergen, Stavanger og Oslo, mimrer gitarist Tor Einar «Daumann» Jacobsen.

Bandet har dessuten varmet opp for engelske Slade, gitt ut en LP, en EP og ei single-plate, vært på VG-lista og spilt på Nattrocken på NRK TV med de største gruppene fra de forskjellige byene.

Salgsrekord

På spørsmålet om det blir noe nytt publikum kan forvente på den kommende konserten, er svaret kontant «nei».
– Kun godt, gammalt. Det blir mimrekveld. Aldersspenn 30 til 70, eller kanskje 35 til 75. Kanskje noen tar med seg barnebarna. Musikerne selv er i 70-åra, kommer det fra Terje.

– Vi har et trofast publikum i Kristiansand, forsikrer Tor Einar.

– Vi har salgsrekorden på Café Generalen med 320 billetter utsolgt én måned før konsert, informerer bassist Kenneth Johansen.

Gutta vokste opp sammen på Lund og var kamerater før de starta bandet. Et par av dem gikk til og med i barnehagen sammen. Bare Kenneth vokste opp i Mo i Rana og kom ikke til byen før i 1972.
– Vi har ikke vært ordentlig uvenner ei gang, sier vokalist Harald Solaas.

Inspirert av Stones

Bandets debut fant sted på et vorspiel på Tveit, opplyser Terje.
– Gunnar og Harald var ihuga Stones-fans. Wallen spilte i et band med noen gutter fra Tveit, mens vi måtte nøye oss med å rocke på et kosteskaft, på fest etter musikken til Rolling Stones. Mens vi ragga rundt i Black Beauty – Gunnars gamle Opel Kaptein, som 18-20-åringer og kikket på damene, tenkte vi «fader, kan ikke vi spelle i band, vi au?». Så durte vi i gang med det.

– Det gikk ikke lang tid før vi spilte på Club 7, bedyrer Tor Einar.

– Det var året etter. Det var ganske kjapt, repliserer Harald.

– Første jobben var vel i Gimlehallen, diskuteres det. Eller var det Tomas´ Tivoli?

Kom på forsida

Deretter gikk det slag i slag med Markens Grøde, Downtown, Skipperstua, og senere  Caledonien Hall, Caledonien Dancing og Agder Teater, blant annet. Da kunne de spille rock-konsert ett sted, og til dans et annet sted. En sommer leide de Fredriksholm festning og lånte aggregat av Espen Hennig-Olsen for å holde konsert. Da kom det så mange at de fikk betaling for å opptre påfølgende sommer.
– Vi kjørte oss fast på stranda og kom i avisen. «Fyll og narkotika» stod det på forsida. Jeg fikk en del å forklare for min far. Da fikk journalisten høre det etterpå, sverger Harald. Kenneth bekrefter.

Ville ikke synge på norsk

De har egenskrevne låter, men fremstår mest som en hyllest til Rolling Stones.
– Vi hadde sanger med norske tekster en stund, men da ville ikke Gunnar være med, erter Kenneth.

– Det henger sammen med at vi fikk platekontrakt med Polygram. Etter at vi hadde gjort en maxi-single på engelsk, hvor Gunnar sang, kom det et spørsmål om vi ville spille inn en LP. Betingelsen var at vi måtte synge på norsk. Det var «in» på den tida, med Mods, Stavangerensemblet og flere. Ettersom Gunnar ikke ville, var det Trygve Espebu som sang på den.

– En kunne jo ikke ha et band som heter Marquee Band og så synge på norsk. Heldigvis kom de på bedre tanker etter et år. De ville fokusere på å spille Stones, og da var ikke jeg vond å be, kvitterer Gunnar.

På konsertene er det Tor Einar som synger de norske sangene, i stedet for Trygve som har gått bort.

Ringrever

Alle er ringrever på sine egne vis. Tor Einar Jacobsen har mottatt kulturpris og spilt i USA, men på disse 48 årene er det kun Einar «Wallen» Mjåland som i perioder har levd av å være musiker.
– Han var bassist i New Jordal Swingers i mange år, skryter Terje av bandkollegaen sin.

– Hvis du skal leve av å være musiker, kan du i hvert fall ikke bo i Kristiansand. Då må du reise frem og tilbake heile tida, mener Wallen, som har vært leiemusiker for en rekke kjente artister som Finn Kalvik, Lene Marlin, Olav Stedje, Heidi Hauge og Lillian Askeland, skal vi tro Wikipedia.

Viktigst å ha det gøy

På spørsmål om hva som er det gjeveste gjengen har vært med på, svarer de unisont Club 7.
– Vi er nok det kristiansandsbandet som har markert seg mest, tenker Daumann høyt.

– Det er nok fordi vi var litt galne og lagde show, mener Harald.

– Vi var litt tankeløse og kjørte rundt uten lappen i en buss som ikke var veldig trafikksikker, skyter Einar inn.

– Det viktigste for oss nå, er bare å ha det gøy, forsikrer Daumann.