– Syklistene i Kristiansand blir diskriminert

Han brenner for syklistenes vilkår i Kristiansand, og har vist miljøvernministeren rundt i byen på sykkel. Han har nemlig mange meninger om hvordan løsningene burde vært gjort annerledes for syklistene, den pensjonerte Venstre-politikeren, Dag Vige.

Dag Vige (74) har de siste tre årene utredet hvordan forholdene for syklister egentlig er stilt i Kristiansand.  Han var blitt pensjonist og ville gjøre noe som han brant for.
– Jeg har aldri krevd betaling for arbeidet. Jeg ville bare synliggjøre en hverdagssyklists utfordringer og opplevelse av byen, og komme med forslag til forbedringer.

Lager statistikk

Åtte powerpoint-presentasjoner er blitt sendt til kommunen gjennom årenes løp, med forskjellig tema hver gang.
– Jeg har talt antall parkeringsplasser for sykler i byen, antall som sykler i byen på et gitt tidspunkt, og gitt dem statistikk som det.

Dag Vige har hatt mange politiske verv gjennom 28 år. Blant annet har han vært fast medlem av Formannskapet og gruppeleder i Bystyret for Venstre. Han har til og med vært stortingskandidat på 90-tallet. Syklistenes vilkår har alltid vært en hjertesak for Vige, som tidligere kroppsøvingslærer.
– Som politiker har jeg alltid tatt sykkel til møtene.

Det er to områder som har det største forbedringspotensialet hva angår sykkelforholdene i Kristiansand.
– Det ene er Kvadraturen. Når man kommer til Slottet. Hvor skal en da sykle hvis du skal på kino eller til Tresse? Vestre Strandgate er håpløs, Markens gate er jo ikke lov å sykle gjennom på dagtid, og Festningsgata er ikke tilrettelagt. Kirkegata er ikke bra, selv om den burde vært en sykkelgate.

Savner bedre merking

Det andre forbedringspotensialet ifølge Dag Vige er ordentlig merking og synliggjøring av sykkeltraseene.
– Syklistene må tydelig kunne se hvor det er best å sykle, og andre trafikanter må gjøres obs på syklister. Vi har en masse flotte gang- og sykkelveier, men de er best egnet til gående, ikke minst fordi det ofte er kryssende biltrafikk.

Vige savner også flere gatetun, hvor fartsgrensen er lav og bilistene må ta hensyn til de myke trafikantene.
– For eksempel utenfor kinoen kunne det vært noe. Der vrimler det jo av folk når de spaserer inn og ut, men der kommer bilene forbi. Veien er organisert som bilvei. Danskene er flinke på dette. De synliggjør det ved å lage store tegninger av sykler i gateløpet.

Ikke imponert

Han er spesielt glad i sykkelekspressvei.
– Når jeg sykler fra Vågsbygd til sentrum, er det mye trafikk på den. Den går egentlig mellom Lumberkrysset og Auglandsbukta, men den er veldig oppstykket. Ved Slottet er det jo full stopp. Den røde stripen i Tordenskjolds gate er latterlig. Med én gang det kommer en sidevei, stopper stripen. Rent teknisk må man da egentlig gå av sykkelen og gå over gata.

Ser til Europa

Han skulle ønske Kristiansand kunne gjort mer som de store sykkelbyene på kontinentet.
– Der maler man sykkelveien på tvers av kvartalet for å vise at her kommer det sykler, mens vi gjør det motsatte. Hos oss stopper sykkelekspressveien med det samme den krysser en innkjørsel til fire-fem hus eller en parkeringsplass, men på kontinentet har syklistene oftere forkjørsrett og bedre vern.

– Kan man egentlig kalle det sykkelekspressvei når det tas så til de grader hensyn til bilistene over syklistene?

 – Ja, det kan en spørre seg. Det er et godt poeng, kvitterer Vige.

Forskjørsrett for biler

Han nevner også høye fortauskanter som et problem, hvor det er ment å sykles. I mange kryss, står også bilene i veien for sykler som kommer fra siden.
– I Kristiansand har bilistene nesten aldri stoppeplikt for kryssende sykkel-trafikk. Bilene står med fronten helt ute i den kryssende hovedveien og sperrer sideveien.

Manglende sykkelparkering er også en blemme.
– Sykkelparkeringen på skolene mangler jo tak. De ansatte i kommunen kan parkere i kjelleren. På Vinmonopolet er det jo bare plass til tre-fire sykler. Lillemarkens har bare én oppstillingsplass for sykler. Også utenfor Sandens er sykkelparkeringen for liten.

Ingen enhetlig plan

Noen forslag har han imidlertid fått gjennomslag for – på en måte.
– Det ble vedtatt i Bystyret en gang at det skulle lages en egen sykkelplan for Kvadraturen, men den kokte vekk i kålen. Det er 20 år siden, tipper jeg.

– Kan Kristiansand egentlig kalles en sykkelby?

 – Ja, til tross for det store forbedringspotensialet, mener jeg det. De siste 20 årene har det nemlig vært bygget ut veldig mange gang- og sykkelveier, og parkering for syklistene. Kommunen er dessuten blitt flinkere til å feie dem. Mye ut av det er bra, men det er mye fragmentert og usynlig. Det må skapes en enhetlig løsning, og så må det en del reparasjonsarbeid til.

Han mener det må politiske initiativer til.
– Noe av budsjettet vi bruker på å utbedre veiene, burde vært øremerket til sykkelfelt. Å pendle med sykkel burde vært effektivt. Det er jo hele poenget. Det burde kunne være litt fart. Man skal jo på jobb. Nei, det er krevende å være myk trafikant i Kristiansand.