Historien om Jesu hodeklede

– Dette kan bli en svært interessant tur, sier Solveig Møll i Møll Turbuss. I mars 2018 arrangerer Møll Turbuss en innholdsrik tur til Spania, med en tur til Oviedo. Et av de sentrale stoppestedene blir katedralen i byen hvor Sudariet i Oviedo, eller Jesu hodeklede, ligger. Med på turen som guide blir den kjente lokalhistorikeren i Søgne, Jostein Andreassen.

Jostein Andreassen, den historieinteresserte mannen fra Søgne med en rekke ulike verk og bøker bak seg, snakker engasjert. Andreassen har i en årrekke fattet stor interesse for likkledet i Torino. Da han under en tur til den spanske byen Oviedo også ble godt kjent med Jesu hodeklede, var valget enkelt for Andreassen. Han ønsket å skrive et bokverk om hodekledet, for en norsk befolkning som ikke er blitt like godt kjent med dette som med likkledet i Torino.

Tidligere i år kunne han presentere sitt eget bokverk om hodekledet.

Jødisk gravskikk
– All forskning og data bygger opp under konklusjonen som er blitt gjort etter flere tiår med forskning på linkledet i Torino. Forskerne har med stor sannsynlighet påvist at det var dette tørkleet som apostelen Johannes forteller om at han så i graven og som Jesus etter jødisk gravskikk hadde hatt rundt hodet, forklarer Andreassen.

Tusener på tusener av pilegrimer drar hvert år over Caminoen – Jakobsveien – til Santiago de Compostela. Men den aller største severdigheten, Sudariet i Oviedo, Jesu hodeklede, den drar pilegrimene bare rett forbi, forklarer han.

Vises frem tre ganger i året
Han forteller om et besøk sammen med sin gode venn Oddvar Søvik til katedralen den dagen da hodekledet ble tatt frem, i en storslått seremoni som gjennomføres tre ganger i året.

– Det var en sterk, fin og minneverdig opplevelse. Jeg oppdaget i ettertid at det ikke var formidlet noe som helst om hodekledet for et norsk publikum. Det ønsket jeg å gjøre noe med, smiler han.

– Boken er et forsøk på å gjengi den spennende fortellingen om hvordan dette hodekledet, på grunn av krigshandlinger, ble forflyttet fra Jerusalem, over Nord-Afrika og opp i trygghet til byen Oviedo i Nord-Spania, forklarer Andreassen.

Kom til Spania i år 711
– At det virkelig er Jesu hodeklede, der det ligger i en sølvkiste i Katedralen, kan fastslås med stor vitenskapelig styrke. Svært kompetente forskere har forsket på Hodekledet kontinuerlig de siste 50 år, og det er solid dokumentert at det kom til Spania i år 711. Kledet fikk sin renessanse da en italiensk vitenskapsmann, Emilio Ricci, som hadde forsket lenge på likkledet i Torino, hadde hørt historien om hodekledet og spurte om å få se det. Han har fortalt at da han så det, ble han helt kald, da likheten mellom blodflekkene han så på hodekledet og det han hadde sett av likkledet var så likt, legger han til.

Er blitt forsket på i årevis
En spansk kommisjon som ble satt ned etter Riccis oppdagelse, valgte å etablere en forskningskommisjon bestående av 44 forskere fra flere forskjellige land.

– Så hodekledet er blitt forsket på i årevis, fremholder Andreassen.

– Jeg har brevvekslet med mange av disse. Jeg leste om linkledet da National Geographic skrev om det i 1980 og har holdt på med det siden. Senere kom arbeidet omkring hodekledet, og det er et mangeårig arbeid som ligger bak det som nå er blitt bok, sier han.

Jostein Andreassen, skrev for få år siden en bok om Likkledet i Torino (2011), et klede som de første kristne også tok vare på og som viser at Jesus stod opp av graven. På samme måte er også Jesu hodeklede bevart til denne dag.

En torturert mann
For å ha et bakteppe for bedre å forstå historien og de vitenskapelige konklusjonene om hodekledet i Oviedo, kan det være nødvendig å stoppe opp ved funnene som er blitt gjort omkring likkledet i Torino.

For å bruke Andreassens egne ord: I Johannes Døperen-katedralen finnes det et likklede med et gåtefullt avtrykk av en korsfestet, pisket og tornekronet mann, en torturert mann. Den italienske professor Guilio Fanti har funnet 372 sår etter piskeslag på mannens kropp. Pisken har trolig hatt tre strenger, og var utstyrt med små mothakker av bly, noe som betyr at mannen har fått 124 piskeslag alt i alt. Dette er fryktelig. Merkene viser at offeret ble slått av to menn, en på hver side, en kan se av slagmønsteret at den ene som slo, var litt høyere enn den andre.

Mannen var 1,75 meter høy
– Et utall forskere som har hatt med likkledet å gjøre konkluderer med at kledet var det som Jesus ble lagt i etter at han ble tatt ned fra korset, sier han.

Avtrykket av mannen på kledet fremstår som en kombinasjon av et negativt fotografi, brennmerker og et røntgenbilde. Kledet viser et svakt, men klart avtrykk av en naken mann i full størrelse, cirka 1,75 meter høy. Ekspertene har anslått mannens vekt til omkring 75 kilo, og at han var rundt 35 år da han døde. Frisyren er som hos en ortodoks jøde på den tiden.

– Jesu hodeklede er også omtalt i Bibelen. Apostelen Johannes forteller hva han og Peter så da de kom inn i den tomme graven: Tørkleet som Jesus hadde hatt rundt hodet, det lå sammenrullet på et sted for seg selv, står det å lese i Johannes-evangeliet, kapittel 20, vers 7. Dette er helt i tråd med jødiske begravelsesskikker, forteller Andreassen.

Enormt smertefullt
– Når en jødisk person døde, ble det tatt et tøystykke og svøpt omkring avdødes hode. Kledet ble knyttet igjen på toppen av hodet. Forskningen som er blitt gjort av hodekledet viser at personen har hatt store sår rundt hodet, som etter en tornekrone. Det er blitt påvist hevelser på kinn og panne, samt blod rundt nesepartiet.

Når en person ble korsfestet, ble naglene spikret gjennom håndleddet tett ved mediannerven i håndleddet. Når denne nerven utsettes for belastning, er det usedvanlig smertefullt. For å lette på presset og smerten, reiste den korsfestede seg opp for å få pustet, men fordi belastningen ble så enorm, måtte man slippe seg ned igjen, og personen fikk følgelig ikke pustet ordentlig. Det samlet seg derfor blod i hjerteposen. Når da personen var død, og ble tatt ned, kom dette blodet ut av nese og munn og hvor blodet kom på hodekledet. Forskerne har også påvist et avtrykk etter tommel og pekefinger fra en liten hånd, trolig fra en kvinne, som har tørket ansiktet rundt nesen nettopp med hodekledet etter at den døde kroppen ble tatt ned fra korset, forklarer han, dette for å stoppe blødningen.

Han viser videre til at Alan Adler, en verdensledende forsker på biokjemi, etter å ha gjennomført over tusen tester av blodflekkene på Likkledet, med at «likkledet og hodetørkleet har dekket den samme sårede kroppen, og de har dekket det samme ansiktet».

Svært slående likheter
Jostein Andreassen tar frem bildene av likkledet i Torino og legger det ved siden av hodekledet i Oviedo. Likheten er svært slående. Legger man bildet av hodekledet oppå bildet av likkledet, kan man faktisk se med det blotte øyet at de to tøystykkene har vært i kontakt med den samme personen, både i ansiktet og i bakhodet. Dette er ytterst interessant, men rørende å forske på, sier han stille.