Rullemalte drømmebilen

Hans Tore Tangerud fra Vågsbygd var heldig og fikk kloa i drømmebilen som sin første bil. Drømmebilen ble senere oppgradert – og malt med rulle og vannbasert Jotun Vestlandsrød med soppsperre. Se bildegalleri nederst.

Vi møter Hans Tore Tangerud (61) på en regnvåt torsdag i Høllen. Han er biltreffets faste fotograf. Denne gangen må han belage seg på å fotografere sin egen bil. Kun tre biler har møtt opp til det ukentlige biltreffet Cars, bikes & coffee denne kvelden, nemlig.
– Kona mi hadde en Corvette i 10 år, men den solgte vi da guttene ble store. Nå trenger vi ikke hver vår bil lenger.

Hans første bil

Da han var ung, var Corvette nemlig drømmebilen.
– Jeg syklet forbi Fønix og så en hvit Corvette. Jeg fikk helt hakeslepp fordi jeg hadde ikke sett en så flott bil før. Jeg sparte og kjøpte meg en slik da jeg skulle ha min første bil. Jeg solgte den noen år senere til en kamerat som var villig til å gi mer for den enn jeg hadde gitt. Det var uansett ikke helt den modellen jeg ønsket meg. Jeg ville helst ha en cabriolet.

Pusset med skuresvamp

Bilen han har nå – en Chevrolet Corvette Stingray fra 1975 har et glassfibertak man kan ta av.
– Lakken på den var egentlig blank fra fabrikk, men jeg pusset den ned med en skuresvamp og rullemalte den. Jeg ønsket å ha den litt røff.

Det var ikke bare «lakkeringen» var ukonvensjonell, fargen han brukte var rett og slett vannbasert husmaling.
– Det var Jotun Vestlandsrød med soppsperre. Det er derfor den er så matt, røper han.

Billig lakkeringsjobb

Vannmalingen til tross, har den ikke mistet farge. Motivasjonen var også å spare penger.
– Det var en billig måte å lakkere den på. Det kostet meg kun 600 kroner. Dersom man bruker en masse penger på å lakkere en bil, blir man jo også redd for å bruke den. Det var min tanke bak det.

Sett bort fra lakken, fargen, og visse smådeler i motorrommet, er bilen i original stand.
– Det er originale stålfelger, jeg har bare fjernet hjulkapslene. Jeg har et litt mindre ratt enn originalt. Dette er et ratt fra ettermarkedet. Ellers er det ekte skinn i setene.

Ikke rustbehandlet

Bilen har han hatt i nesten 20 år og ble kjøpt brukt for 220 000 kroner hos en forhandler i Tønsberg. Gliset bruker han daglig i sommersesongen.
– Den er ikke rustbehandlet, men har ikke rust. Den står lagret i en tørr garasje og får bare litt 5-56 når den blir satt bort for vinteren.

Under panseret står en 8-sylindret 5,7 liter med ca. 250 hestekrefter.
– Dessuten er det firetrinns manuelt gir på den.

Snill muskelbil

Toppfarten har han ingen aning om. Jeg har bare kjørt drag-racing med den én gang og har ikke prøvd å få den opp i max hastighet.
– Dette er jo en snill muskelbil. I 1975 var det jo bensinkrise og motorene måtte gjøres mer økonomiske. De ble jo også mer komfortable å kjøre når den ble en langtursbil mer enn en muskelbil. Denne er superfin å kjøre fordi den aldri har hatt noen skader.

Han pleier å advare ungdommer som kjøper seg en muskelbil for å kjøre raskt.
– Dersom du er engstelig for å kjøre den fordi den ikke holder seg godt på veien, er det noe galt med den. Da skal du ikke kjøpe den.

Den er praktisk å kjøre for to, mener han.
– Den er god å kjøre på vinteren, dersom du har gode dekk, fordi 53 prosent av vekta er plassert over bakakselen. Den trekker på begge bakhjulene, så fremdriften er god.

Denne modellen har fått navnet Stingray ettersom designen er inspirert av en rokke. Pakkebæreren over bagasjerommet har han fjernet.
– Da blir det mindre rot og en renere design.