Norge ut av Syriakrigen nå!

Borgerkrigen i Syria har nå vart i snart sju år, og Norges og Vestens deltakelse har vart like lenge. Selv om Syria har vært og er et diktatur, og selv om det finns reelle og sterke motsetninger innad i det syriske samfunnet, er det ikke dette som har holdt krigen gående så lenge. Det er den geopolitiske kampen om kontroll over Syrias territorium mellom Russland og Iran på den ene siden, og Vesten og Vestens allierte i den muslimske verden på den andre. Det er dette som har gitt partene i krigen tilgang til nok våpen, og det er dette som har blokkert en forhandlingsløsning.

Stormaktsrivaliseringas avgjørende betydning har blitt tydeliggjort av at det nå omsider ser ut å bli etablert en våpenhvile som ser ut til å vare i størstedelen av Syria. Våpenhvileavtalen er likevel langt fra noen fredsavtale. Krigen kan lett blusse opp igjen dersom opprørsgruppene på ny øyner et håp om økt militær støtte eller direkte militær intervensjon fra Vesten. I denne situasjonen kan fortsatt støtte til syriske opprørere, og fortsatt økonomisk  krigføring mot den syriske regjeringa fra Norge og andre europeiske NATO-allierte, kunne bli det som spolerer mulighetene for en fredsløsning.

Rødt ser det som spesielt illevarslende at den norske regjeringa nekter å svare på hvilke  opprørsgruppene Norge har trent, eller skulle ha trent, i Syria, og nekter å svare på om disse er blant de gruppene som deltar i våpenhvilen eller ikke.

Argumentasjonen fra regjeringa og Stortingsflertallet om at støtten til syriske opprørsgrupper handler om bekjempelse av islamistisk terrorisme mangler enhver troverdighet. Flertallet av de gruppene som har fått våpen og trening av vestlige stater, har hatt et åpenlyst og nært samarbeid med al-Qaidas offisielle avdeling i Syria, Jabhat al-Nusra, nylig omdøpt til Jabhat Fatah al-Sham.

At sanksjonspolitikken mot Syria sikter mot å etablere demokrati og respekt for menneskerettighetene i Syria, mangler også enhver troverdighet. Ved siden av Tyrkia, som i over 30 år har ført en blodig krig mot sin egen kurdiske minoritet, har Vestens viktigste allierte i kampen for å styrte det syriske regimet, vært Saudi-Arabia og Qatar, begge eneveldig monarkier hvor enhver opposisjon blir knust med brutale midler, og hvor kvinner og religiøse minoriteter i tillegg behandles som annenrangs borgere. Den væpnede syriske opposisjonen som Vesten og allierte har støttet, er dominert av islamistiske grupper som Jaish al-Islam og Ahrar al-Sham. Dette er grupper som også offisielt avviser demokrati som styreform og som i stedet ønsker et samfunn styrt av sharialover etter modell av Saudi-Arabia.

Sanksjonspolitikken omfatter alle aspekter ved Syrias samfunnsliv, og er dermed ikke rettet mot å presse Syrias politiske elite til å gjennomføre politiske reformer. Hensikten med sanksjonene er i stedet å gjøre livet mest mulig vanskelig for Syrias sivilbefolkning, i håp om at dette vil bidra til at flere slutter seg til opprøret. Dette er en menneskerettighets- og folkerettsstridig form for økonomisk krigføring som må avsluttes umiddelbart.

Norges støtte til væpnede opprørsstyrker i et annet land gjennom trening og økonomisk krigføring mot sivilbefolkninga, bidrar ikke bare til lengre og mer lidelse for folk i Syria. Det bidrar også til å bryte ned Folkeretten og legitimere andre stormakters bruk av militærmakt på utsiden av FN-pakten for å fremme egne interesser. For Norge, som et lite naboland til en ikke-vestlig stormakt, kan en slik undergraving av folkeretten få fatale konsekvenser på sikt.

Bjørnar Moxnes, Partileder Rødt
Jonny Ingebrigtsen, Førstekandidat Rødt Aust-Agder fylke