Nei takk til bensin og øl

I prinsippet er det bred til­slutning til at alkoholpolitikken skal være kunnskapsbasert. Når bransje­organisasjonen Virke ivrer for øl på bensinstasjonene, er det ­vanskelig å se det som noe annet enn et profittmotivert framstøt. «Når vi ikke kan tilby en one-stop-shop på samme vilkår som konkurrentene, så vet vi at slaget er tapt», sier Torstein Schroeder, direktør for kiosk, bensin og ­service (KBS) i Virke. Bransje­organisasjonen får støtte av et flertall i Frps programkomité, som vil tillate salg av øl i kiosker og på bensinstasjoner. «Vi ønsker å likebehandle bensinstasjonene og kioskene med dagligvare­butikkene», sier stortingsrepresentant Bård Hoksrud.

La oss konsentrere oss om bensin­stasjonene: rett nok finnes det faktisk noen dagligvarebutikker i vårt langstrakte land som også selger bensin, men det er langt derfra til kroken på døra for hele bensinbransjen. Det var 1580 bensinstasjoner i 2015 og 1588 året før, altså en relativt svak nedgang.

Sakens fuktige alvor fortjener noen tørre fakta:

• Øl er vanligvis det rusmiddelet som norsk ungdom først prøver.
• Fra tenårene og fram til midten av tyveårene utgjør øl nærmere 60 % av det samlede alkohol­forbruket.
• Det er i disse yngre årsklassene at alkohol i størst grad brukes til fyll, som igjen er forbundet med både akutte og eventuelle langsiktige skader.

Disse opplysningene forteller oss at øl er forbundet med problemer og skader, også med dagens tilgjengelighet og omsetningsform. Fra forskningen vet vi at tilgjengelighet er blant de aller viktigste faktorene i arbeidet med å forebygge skadelig alkoholforbruk. Det handler om unge mennesker i en relativt sårbar fase av livet.

Forslag om endringer i alkohol­omsetningen blir ofte underbygget med at de ikke innebærer lettere tilgjengelighet i nevneverdig grad. Det argumentet kan i alle fall ikke brukes når det gjelder ølsalg på bensinstasjoner. Antallet dagligvarebutikker i Norge er ca. 3.800. Med andre ord vil forslaget medføre i overkant av 40 % økning i tilgjengeligheten, og det uten at kiosker er en del av regnestykket. Forslaget blir ikke bedre av at bensinstasjonene ofte har lange åpningstider, sju dager i uka.

Det viktigste er likevel at forslaget i alvorlig grad underminerer alt holdningsskapende arbeid. Norge har faktisk vært et foregangsland for å redde liv i trafikken. ­Gjennom mange tiår er mye gjort for å skape et klart skille mellom bilkjøring og alkohol – fordi det er en farlig kombinasjon. Rus er, sammen med fart, den enkeltfaktoren som øker risikoen for trafikkulykker i størst grad.

Det er tungtveiende grunner for å forsøke å redusere forbruket av alkohol, og det foreligger mye og sikker kunnskap som våre folke­valgte kan dra nytte av. La oss håpe at hensynet til helse og trygghet settes foran nærings­livspolitikken – bensinstasjoner bør ikke være et lett tilgjengelig sted for å fylle «øltanken».

Berit Langseid,
Regionleder IOGT Region Sør-Norge

Svein Ole Samuelsen,
IOGT Agder