Frido – fra null til kaptein

Da han var 17 år gammel fikk faren beskjed: «Sønnen din kan ikke lære.» Så ble han kastet ut av skolen i hjemlandet Curacao. Noen år senere tok Frido Josepha skipperskolen i Arendal, har seilt styrmann og kaptein i flere tiår, gift og bosatt i Arendal siden 2001. Jo, han kunne lære. Han ville lære – og han lærte.

Nå har mannen som fikk stempelet om at han ikke kunne lære skrevet boken «From Zero To Captein».
– Jeg var en rebell, sier han med det smil. Han gjorde mye som ikke samfunnet rundt ham likte. Særlig protesterte han mot urettferdighet og tålte ikke å se på forskjellsbehandlingen i skolen. Det gjorde at de holdt ham tilbake ett år i sjuende klasse uten grunn, til tross for gode karakterer.
– De stjal ett år av livet mitt, sier han nå. Og verre skulle de blir, noen år senere kastet de ham ut av hele skolesystemet. Jeg passet ikke inn, sier han.

En vinner
Den godeste Frido kunne faderlig fort blitt en taper – han ble en vinner. Som stolt kaptein fra Norge ble han i 2012 invitert til hjemlandet Curacao av selveste guvernøren, etter ønske fra en organisasjon som hvert år henter inn en ressursperson som skal være forbilde for ungdom. Vedkommende tas med på skolebesøk, og aksjonen er viet full oppmerksomhet i aviser, radio og TV.
– En av reportere i et TV-selskap sa da til meg at jeg burde skrive en bok om livet mitt for å motivere ungdom, smiler han.
Nå er boken her.
– Derfor er da også boken om livet mitt liv en fortelling der hensikten er å motivere ungdom og foreldre rundt om i verden til å forstå at alle kan lære, og de kan nå sine mål.
Da han selv ble satt tilbake ett år i sjuende klasse, og senere kastet ut av skolen med beskjed at han ikke kunne lære, satte det dype spor. Siden den gangen har han sett drop out fra skolen en som et grunnleggende samfunnsproblem, ikke bare i hjemlandet sitt, men over hele verden ser han det samme.
– Jeg vil at ungdommen selv skal bestemme om og hva de kan og vil lære, og foreldre må stile opp og virkelig følge opp barna sine. Da min far fikk beskjeden om at jeg ikke kunne lære, måtte jeg bevise både for meg selv, og andre, at jo, jeg kan lære! Men selvfølgelig, den veien jeg måtte gå her i livet ble litt kronglete, men veldig lærerik.
– Hva var vanskelig?
– Det var jo stadig en del hindere underveis, og selv da jeg var voksen med utdannelse var det skuffelser.

• Som hva?
• Da jeg var ferdig på annen styrmannsskolen her i Arendal, så var jeg på sjømannskontorer og forhørte meg om jobb. Der sa de at Ugland rederi skulle ha en annenstyrmann, og de tok kontakt med rederiet. Jeg søkte, men fikk beskjed om at kapteinen på dette skipet ville ha en nordmann. Det fikk meg jo til å tenke litt, for jeg hadde jo trodd at når en hadde utdannelsen, og snakket språket, så skulle bakgrunnen ellers ikke bety noe. Men dette var altså bare denne ene gangen jeg har opplevd dette, sier han.

Til Norge
Da Frido ikke fikk gå på skole lurte ha seg inn å et verksted der han slapp å vise aldersattest den gangen. Men han ville til sjøs, men hadde ikke pass. Faren nektet først å skrive under, men da seg etter litt press på mot lommeboka. Med passert påskrevet, for å si det sånn, gikk Frido om bord i en svensk båt og fikk hyre som dekksgutt. Etter en tid kom han om bord i et norsk skip.
– Der var en kvinnelig telegrafist som hadde en 4 år gammel datter med seg. Datteren kom til meg hver dag, men hun gråt fordi hun trodde jeg ikke ville snakke med henne. Men jeg kunne jo ikke et ord norsk, og til slutt sa moren at hun fikk lære meg norsk. Og slik ble det.
Etter ni måneder om bord i dette skipet mønstret han av og etter oppfordring fra telegrafisten søkte seg inn på Risøy folkehøyskole for unge sjømenn i 1971, som det het den gangen. Først og fremst for å lære seg norsk skikkelig.
– Det var et veldig forvirrende møte, for her var elever fra hele landet, og alle dialektene gjorde det vanskelig fra begynnelsen av, sier han.

Kaptein
I årene som fulgte ble det vekselvis skole og et liv til sjøs for å tjene penger til nytt skoleår. Slik gikk det frem til 1994 da han tok skipperskolen i Arendal. Og etter hvert kunne den tidligere rebellen fra Curacao ikle seg uniformen med fire gullringer på jakkeermet.
Han hadde sin egen kommando. Og Frido Josepha, som nå er 70 år gammel, var hentet inn av myndighetene i landet der han var beskylt for ikke å kunne lære for å være et forbilde for dagens unge.
Nå fikk også myndighetene lære.