Minnemarkering i sommeridyll

Krigshelt hedret:

Kontrasten kunne knapt vært større; sorgløse badegjester på Årosstranda i Søgne blandet seg med alvorstunge mennesker samlet for å hedre en lokal ung mann som ofret livet sitt under krigen for at Norge atter skulle bli fritt.

«Vi må aldri glemme!» gikk som en rød tråd gjennom seremonien hvor et bronserelieff av Linge-karen Johan Fredrik Jakobsen Aaros ble avduket av stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan onsdag 12. august.

Datoen var ikke tilfeldig valgt. Den 12. august for 77 år siden valgte Aaros å ta sitt eget liv ved å skjære over halspulsåren med en tollekniv idet han ble omringet av tyske soldater på Rudjordheia i Lyngdal. Alternativet ville være tysk fangenskap og tortur på Arkivet i Kristiansand for å få Linge-karen til å røpe et stort nettverk av motstandsfolk.

Siste radiomelding fra Rudjordheia

Fredrik Aaros, som var telegrafist, hadde, sammen med Linge-mannen Tor Hugo van der Hagen, operert en illegal radiosender på heia i Lyngdal siden mars 1943 og frem til den skjebnesvangre dagen 12. august. Dette var siste gangen de skulle sende fra Rudjordheia, før senderen skulle flyttes til Sirdal.  Hagen klarte med nød og neppe å unnslippe.  Liket av Fredrik Aaros er aldri blitt funnet slik at familien ikke har hatt en grav å gå til.

Bronserelieffet som ble avduket til tonene fra Søgne musikkorps, står godt synlig i Sandefjellet på Årosstranda like ved strandstien som går mellom Høllen og Åros.  Fredrik Aaros ble født og vokste opp på gården Åros i Søgne. 17 år gammel dro han til sjøs og utdannet seg etter hvert til telegrafist og styrmann.  Da krigen kom til Norge dro han, sammen med tre andre karer, over til England i en seilbåt for å kjempe mot okkupasjonsmakten derfra.  Stedet de fire seilte ut fra en junidag i 1940, var nettopp Årosstranda, hvor avdukingen av minneplaketten skulle finne sted 80 år senere.

Dø om så det gjelder

En sentral person for å få realisert minnestedet, er Magne Haugland, kulturrådgiver i Kristiansand kommune (tidl. Søgne kommune).   Hans bok, «Dø, om så det gjelder», skildrer levende og sterkt historien om krigshelten Aaros og har gjort den kjent for mange. Haugland foreslo høsten 2019 overfor Søgne kommunestyre at Fredrik Aaros skulle bli hedret, og en komite ble nedsatt som anbefalte et relieff i bronse sentralt på Årosstranda.

Bronserelieffet viser fenrik Aaros i profil i Linge-uniform og er utformet av kunstner Erik Pirolt. Jan Sverre Hageland i Mandal har stått for støpingen.   Det har følgende innskrift:

MOTSTANDSMANNEN FREDRIK AAROS 11.1.1911-12.8.1943

HAN DRO I JUNI 1940 MED SEILBÅT FRA ÅROSSTRANDA TIL ENGLAND. BLE TELEGRAFIST I KOMPANI LINGE OG TOK SITT EGET LIV DA HAN UNDER RADIOSENDING I LYNGDAL BLE OMRINGET AV TYSKE SOLDATER.

Kristiansand kommune, Søgne og Greipstad sparebank og Christianssands Sjømandsforening har bevilget penger til minneplaketten.

Minnested på heia

Utenfor en enkel jakthytte på Rudjordheia i Lyngdal vil du finne en stor stein hvor navnet til Fredrik Aaros er hugget inn. Ved siden av ligger et sett øretelefoner støpt i bronse, lik det Aaros brukte da han ble overrasket av tyske soldater. Han valgte å ta sitt eget liv ved hastig å skjære over halspulsåren for å slippe tortur på Arkivet med fare for å røpe motstandsnettverket han var en del av.

Ved runde tall har det blitt holdt minnemarkeringer inne på heia. 12. august 2019 hadde om lag 600 mennesker tatt turen opp den bratte stien fra dalføret nord for Lyngdal og opp til hytta som ligger nær gården Øysteinsland.  Samlet rundt hytta, ble de fremmøtte vitne til en dramatisk fremføring av hendelsen som gikk for seg på samme dato 75 år tidligere. Lokale skuespillere, flere i tyske soldatuniformer, ga en fremstilling av det som skjedde da den siste radiomeldingen skulle sendes til England.