fbpx
skip to Main Content
VURDERT: Sara & Arash har gitt ut ny musikk som vi har vurdert. Her er de fotografert på Trondheim Calling i 2019.

Musikknytt

Vi tar en lytt på noen av årets første utgivelser.

 

Sara & Arash

Kløver fire
POP – SINGLE
Utgitt 22. januar

Sara & Arash (eller hvem det nå er som har laga beaten) har gjort det kunststykket å fusjonere en tropical house-beat med eurodance. De forsøker fremdeles seg på sang, selv om de startet som rappere. Søskenparet fra Kristiansand synger her om valgets kval. «Er det vits å gjør´ det?», spør de, og sikter antakelig til egen musikkarriere.

Nei, vi mener ikke dette er dårlig, eller at Sara & Arash er dårlige. Dette er absoultt fengende og vi mener Sara & Arash har en lys fremtid. De må kanskje bare komme seg inn i MGP-karusellen som alle andre først, for å leve av det, dersom de ikke lever av det nå. De fortjener all suksess, for de har virkelig jobbet for det.

The Ella Sisters

Neon Lights
POP – SINGLE
Utgitt 29. januar

The Ella Sisters er det nye navnet til Oakland Rain fra Kristiansand. Om navnebyttet skyldes stilendringen som dreier mer mot programmert pop enn vise-prosjektet de var kjent for tidligere, er usikkert.
Neon Lights er ei moderne pop-låt med en Rn´B-vri på refrenget. Borte er den søte sangen med mye luft i stemmen. Her er søstrene forbanna, og det høres – såvidt. De fremstår i alle fall mer voksne ut enn på tidligere utgivelser.

Raylee

Hero
EDM – SINGLE
Utgitt 18. januar

Raylee var med i norske Melodi Grand Prix med denne radiolåta, og først likte vi den ikke, men så ble vi vant til den, og nå er den ikke så verst. Motstanden kom vel av at vi ikke er noen Bonnie Tyler-fans, og både tittel, lydbilde og melodien på refrenget kan samlet sett ses på som en hyllest til «Holding Out for a Hero».

Arendalitten har tydeligvis funnet sin greie, for dette gikk veien, i alle fall under MGP. Stemmen hennes passer bra til låta, og den er både fengende og dansbar. Selv om både tekst, musikk og lydbilde er kraftig åttitalls, er det noen små detaljer her og der, som auto tune-effekten, som forteller oss at vi er i 2021.

Keiino

Monument
EDM – SINGLE
Utgitt 14. januar

Det er Tom Hugo Hermansen som er sørlandsalibiet her, men her er han plassert i bakgrunnen til fordel for de to andre medlemmene i Keiino, Alexandra Rotan, som synger førstestemmen, og Fred Buljo, som rapper og synger (joiker?) her og der. Dersom MGP er en egen sjanger, passer denne låta bra inn der, spesielt med tanke på teksten som ikke gir så mye mening.
Hadde det ikke vært for samen Fred Buljos bidrag i denne låta, hadde den bare vært en typisk, kjedelig eurodance/ MGP-låt, men Keiino skal ha honnør for å forsøke noe nytt.

Lille Glenn, Belizio og Ego

Tivoli
RAP – SINGLE
Utgitt 8. januar

Her er en gjeng kristiansandrappere som rapper om hvor gangster de er over en generisk trap-beat. Alle andre er i deres øyne, blaute. Låten fenger men teksten kunne vært bedre. De glorifiserer ran, dop, råkjøring, våpenbruk og hevnaksjoner mot tystere. Vi hadde forventet noe bedre fra Belizio, som er på vei til å slå gjennom, men dette er forsåvidt innafor. Selvhevdende og dekadente tekster er “in” igjen, og blitt et sjangertrekk. Vi får bare akseptere det.

Lysne

No eller aldri
POP-PUNK – EP
Utgitt 15. januar

Ståle Lysne leverer et solid stykke håndverk som musiker og sanger på denne utgivelsen. Dette låter tight og proft. Dette kunne gjort seg på en live-scene, tenker vi. Dette er fengende, energisk og tøft. Man blir i godt humør av det.
Tekstene kunne vært smartere, morsommere eller mer personlige men er helt innafor hva man kan forvente av ei pop-punk-plate.
Tre av numrene har vi hørt før, ettersom de er tidligere gitt ut som singler, og de er tilfeldigvis EP´ens beste. Da har vi ikke inkludert pønk-versjonen av Beethovens niende symfoni. 

Back To Top