Sjarmør i kompakt format

Fiat 500 er for en ikon å regne siden den ble lansert på ´50-tallet med hekkmotor og beskjedent effektuttak. Nå er ikonen blitt elektrifisert og har fått brukbar rekkevidde, samt mulighet for hurtiglading.

«En glimrende bybil», skriver motorpressen i sin hyllest til Fiat sin første elektriske bil. At den trives i byen kan vi skrive under på etter å ha tråklet oss gjennom trange smug i Lillesand og i livlig bytrafikk i Kristiansand. Som elbiler flest er den en kvikkas ut av lyskryssene. Den har en presis styring, og den er rett og slett morsom å manøvrere inn i trange parkeringshus med sine beskjedne ytre mål. Samtidig tilsier WLTP-rekkevidden på 320 kilometer at den gjerne kan tas med på lengre utflukter enn til nærbutikken og til barnehagen – uten rekkeviddeangst. På en tur fra Kristiansand til Oslo skal det holde med en ti-minutters kaffepause ved en hurtiglader underveis. Da har du lastet opp 10 mil ekstra kjørelengde takket være at batteriet tar imot inntil 85 kW. Den vesle bilen er dessuten i sitt ess også på motorveien i det den kan varte opp med tilstrekkelig kraft. Den er støysvak og virker retningsstabil.

Tro mot originalen
Fiat 500e er til å bli i godt humør av med sitt sjarmerende retro design. Det er liten tvil om at utviklingsavdelingen i Torino har vært tro mot opphavet da de ga linjer til modellen. Også i kupeen er det mye å glede seg over. Et enkelt og stilrent dashbord med det du trenger av funksjoner er lett tilgjengelig, og selvsagt er det både stor skjerm i midten og foran føreren som kan konfigureres etter ønske. Tradisjonell girspak finner du ikke. Derimot er det en rad med knapper for å velge fremdrift. Vi finner oss lett til rette i førersetet som kan justeres i alle retninger, sammen med rattet. De med lange ben vil nok kunne ønske seg en noe lengre sittepute. Uttrekkbar lårstøtte hadde ikke vært av veien. Fiat 500 er altså en typisk småbil, selv om den har vokst litt i alle retninger siden forrige utgave. Den er registrert kun for fire, det skjønner vi straks vi kikker inn i baksetet. Her er det ikke overflod av plass, og setet er nokså lavt i forhold til gulvet, slik at voksne vil sitte med knærne ganske høyt. Er forsetene justert for «normale» personer, skorter det også noe på benplassen. Den største utfordringen er imidlertid tilgangen til baksetet.

Trang åpning
Fiat 500 har kun to dører. Dermed må forsetene både skyves fram og ryggene vippes fremover for at det skal være mulig å åle seg inn. Det er ikke helt enkelt å skulle foreta en elegant inn- og utstigning, og definitivt ikke en optimal løsning for storvokste eller de med stive muskler og ledd. Vi tror nok at baksetet i praksis vil bli mest brukt til å legge fra seg handleposer og annet. Bakseteryggene deler 50/50 slik at det er mulig å få et ganske stort sammenhengende rom for bagasje.

Her må nevnes at om kort tid vil en utgave med modellbetegnelse 500 3+1 bli tilgjengelig. Bak tallene skjuler det seg en tredje dør, på høyre side. Den vil være hengslet i bakkant og det vil ikke være noen midtstolpe mellom fordør og bakdør, slik at det vil bli en vid åpning til baksetet. Dermed skal tilgangen til baksetet bli mye enklere. Men altså bare fra høyre side. Mazda sin første elbil, MX-30, som vi kjørte i høst, har en liknende løsning.

Godt utstyrt
Bilen vi fikk disponere noen timer fra RSA i Sørlandsparken, var en «Icon»-utgave, nest høyeste utstyrsnivå. Da snakker vi om en godt utstyrt bil med blant annet stor pekeskjerm med navigasjon, trådløs lading av mobil, og parkeringssensorer. Påplusset sikkerhetspakke med 360 graders kamera, blindsonevarsler, ryggekamera, aktiv cruise og filholder pluss litt til så havner prisen på 316 560 kroner. Rimeligste utgave, «Action» med mindre batteri og lavere effekt, starter på 221 900 kroner. Selve rosinen i pølsa er en limited Edition som lages i kun 500 eksemplarer. Den vil koste 316 900 kroner, altså samme som prøvekjørte utgave. Fiat 500 fås også som cabriolet, da med stofftak som skyves bakover når behovet for frisk luft melder seg. Dette er kanskje ikke helt optimalt for dem som henvises til å parkere bilen utendørs om vinteren.

Sherpa hjelper deg til målet
Noen ord om forbruket: Ved start hadde vi 95 % ladet batteri, noe som skulle gi estimert rekkevidde på 236 kilometer. Etter vår sedvanlige varierte testløype på 78 kilometer hadde vi 58 % igjen på batteriet, noe som skulle holde til ytterligere 118 kilometer med kjøring, i følge estimatet i displayet. Med utgangspunkt i tallene fra start skulle vi ha 158 kilometer til disposisjon. At temperaturen vaket rundt nullpunktet, pluss at vi kjørte på veier med varierende standard, er nok forklaringen på «overforbruket». Vi var uansett langt unna noe som kunne fremkalle rekkeviddeangst på vår tur. Skulle det skje, er det en egen «panikkinnstilling» tilgjengelig. Fiat har gitt den navnet «Sherpa». Med den aktivert begrenset toppfarten til 80 km/t og klimaanlegget går i dvalmodus. Ikke optimalt, altså, men denne innstillingen kan, likesom sherpaene i Himalaya, hjelpe deg det siste stykket på vei til målet.«Range» er en annen innstilling utover «Normal». I «Range» aktiveres ganske kraftig regenerering slik at bilen oppfører seg som en en-pedals bil uten behov for å bruke bremsepedalen (unntatt i nødsituasjoner, selvsagt) Det fungerte veldig bra i bytrafikk og inn mot rødt lys, for eksempel. Dette gir ekstra strøm til batteriet. Fiat 500e henvender seg nok i første rekke til urbane unge mennesker som tenker at det er mye lykke i å være liten. Glimrende bybil, som nevnt, og slett ikke uegnet for langtur med rekkevidde på over 30 mil pluss mulighet for hurtiglading. For et par uten barn må det jo være en ideell bil å dra på langtur med når bakseteryggene slås ned og det er god plass til feriebagasjen.