En mobilavhengigs bekjennelser

Fear of missing out:

Hvordan er et mobilfritt liv? Hva om jeg kunne gå tilbake til tidlig 2000. Året før jeg fikk min første mobiltelefon.

Jeg er mobilavhengig. Aldri har jeg testet dette eller fått noen diagnose, men jeg er rimelig sikker.

Det første jeg gjør når jeg våkner er å strekke meg etter mobilen. Dette gjør jeg i en automatisk håndbevegelse, da jeg er 99% sikker på akkurat hvor jeg la den da jeg sovnet med den i hendene kvelden før.

Det første jeg sjekker er klokka, så sjekker jeg om jeg har fått noen mails og andre notifikasjoner fra sosiale medier. Til slutt, og hvis jeg ikke har forsovet meg til noe, blar jeg gjennom dagens førstesider på avisene.

Jeg står så opp, bruker mobilen til Spotify og kobler den til bluetooth-høytalerne på badet.
Mobilen brukes gjennom hele dagen. Den blir brukt mye. Det er en ekstra arm og venn i hverdagen.
Jeg har ikke engang tenkt å sjekke hvor mye skjermtid jeg har. Jeg tror jeg ville blitt flau. Til mitt forsvar, jobber jeg mye fra telefonen min. Likevel er det flere som har hintet om at jeg trenger litt «sosiale medier-detox» og fri fra mobilen.

Hvordan er et mobilfritt liv? Hva om jeg kunne gå tilbake til tidlig 2000, året før jeg fikk min første mobiltelefon. Hvordan levde jeg før mobilen ble en så stor del av livet mitt? Hva gjorde jeg før jeg ble avhengig av Snake, sjekke sosiale medier og scrolle Tik Tok-danser?
Jeg bestemte meg for å sjekke.
24 timer uten mobil.

Regler:
• Jeg skal ikke bruke telefon på 24 timer, ikke engang som klokke.
• Jeg får lov til å bruke dataen til jobbrelaterte ting, men ikke til å sjekke sosiale medier.
• Jeg får ikke lov til å informere på forhånd om at jeg skal ha 24 timer offline. På denne måten kan jeg i etterkant sjekke om noen merker at jeg er offline. Vil de bli bekymret? Jeg blir skikkelig skuffa om ikke. Her forventer jeg en stor reaksjon.

Første mobilfrie morgen
Kvelden før har jeg strategisk lagt mobilen i stua på lydløs i en skuff. Når jeg våkner aner jeg ikke hva klokka er. Jeg tar meg selv i å gjøre den automatiske håndbevegelsen for å strekke meg etter mobilen, men husker raskt at den ligger i stua.

Jeg har jo ingen klokke på soverommet. Klokka kan jo være hva som helst. Det kan være et annet år, for alt jeg vet. Jeg går derfor inn i stua for å skru på TV’en. Jeg innser at jeg ikke kan leve uten teknologi. Jeg kan jo like gjerne bare gå og legge meg igjen.

Lunsj
Da var det tid for lunch. Jeg følte at jeg har fått gjort veldig mye mer i dag enn jeg pleier. Bruker jeg virkelig så mye tid ellers på å scrolle Tik Tok og Instagram? Med all denne ekstra tiden, tenkte jeg at jeg i dag skulle lage noe ekstra godt til lunch. Chevre-salat. Det ble et kunstverk av en salat da den var ferdig. Mitt første instinkt var å ta opp mobilen for å snappe et bilde av den, men jeg kom raskt på at det kunne jeg ikke.

#FOMO
Nå er klokka 14 og jeg begynner å kjenne på en real følelse av FOMO. (Fear of missing out.) Jeg jobber jo hjemmefra, så det sosiale jeg har i løpet av dagen er ofte å snakke med noen online. Hva gjør de andre der ute? Hvem er hvor og hvorfor?

Jeg vet jo at jeg til vanlig ikke bryr meg så mye om hva andre gjør. Nå som jeg ikke har lov til å sjekke, blir dette plutselig veldig interessant likevel. Kan dette bety at jeg underbevisst egentlig bryr meg om hva andre gjør hele tiden? Å, nei… Hvem er jeg?

Butikktur
Det er tomt for cola. Det er flere timer igjen av dagen og det er ikke snakk om at jeg går dem i møte uten å ha et kaldt glass med cola ved min side. Jeg hiver på meg jakka og tar med meg noen tomme flasker jeg skal pante.

På vei bort til butikken merker jeg at det er noe som ikke stemmer. Jeg har jo ikke musikk. Jeg pleier jo alltid å ha Spotify på mobilen når jeg går. Jeg hører derfor nå bilene som kjører forbi. Jeg hører barn på vei hjem fra skolen. Jeg hører fugler. Dette var en deilig forandring i forhold til de ekle kjærlighetssangene jeg har hørt på den siste tiden.

Når jeg kommer fram, er det lang kø foran panteautomaten. Jeg står her i 10 minutter – ti lange minutter uten å kunne kikke på mobiltelefonen min, slik alle de andre i samme køen gjorde, for hva ellers skal man gjøre i en kø i ti hele minutter? Slå av en prat med noen? Det er så unorsk. Dette er de verste 10 minuttene så langt i dag.

Effektivitet
De neste 5 timene har flydd av gårde og nå er klokka 19. Nå som jeg ikke har hatt en eneste forstyrrelse, har jeg vært svært effektiv. I tillegg føler jeg at jeg virkelig har vært inne i en kreativ boble. Det eneste dumme nå er at jeg kan ikke ta opp mobilen for å ringe noen og fortelle om alle ideene mine.

Kjedsomhet
Jeg merker at jeg begynner å kjede meg litt nå som jeg er ferdig på jobb. Hva skal jeg gjøre nå, tro? Først vurderte jeg å kaste inn håndkledet. Hva jeg hadde gitt for å kunne se en Tik Tok-dans akkurat nå. I stedet tar jeg med meg hunden og går en tur i skogen. Selv om jeg har vært i denne skogen mange ganger før, syns jeg det er litt vanskelig å slappe av uten mobiltelefonen. Jeg tenker at hvis jeg går meg vill her inne, vil ingen finne meg og jeg kan ikke ringe til noen. Alle disse tankene gjør at jeg nesten går meg bort. Jeg inngår derfor en pakt med meg selv om at jeg aldri skal gå i skogen noen gang igjen uten mobiltelefon.

Kveldskos eller kveldshorror
Nå er det endelig kveld og den lengste dagen i mitt liv er snart over. Jeg gleder meg så til i morgen og jeg er så glad for at jeg er født i en tid hvor vi har 5G og fiber. Før leggetid setter jeg på en episode av en TV-serie. Jeg hører noen skumle lyder utenfor. La innbruddstyvene komme, jeg er ikke redd. Jeg har tross alt vært helt alene i skogen uten mobiltelefon. Jeg har snart vært 24 timer uten mobiltelefon. Klarer jeg det, kan jeg klare alt. Jeg er ikke redd for noe lengre, tenker jeg mens jeg gjemmer meg bak gardinene for å se ut. Ingen tyver. Takk, Gud.

Konklusjon
Dette var ikke noe for meg, til tross for en del a-ha-øyeblikk og fine opplevelser.

Dette visste jeg jo allerede før jeg satte i gang med prosjektet.
Lærte jeg noe av dette? Ja, det gjorde jeg. Jeg lærte at tiden går veldig veldig sent, men jeg lærte også noen annet veldig viktig og det er hvor stor del av livet mitt jeg har latt mobilen min bli en del av. Når jeg våkner, er mobilen min der. Flere ganger i løpet av dagen strekker jeg meg etter den uten at jeg engang vet hvorfor. Når jeg er på do, er den der og når jeg ikke får sove om natten er den der også, som en venn i nøden.

En viktig ting jeg lærte var å være mer til stede. Det kan være så enkelt som å se en film eller episode av en TV-serie. Gå en tur i skogen. Lufte hunden. Jeg bør jo kunne klare å gjøre alle disse tingene uten å sjekke telefonen. Selv om jeg aldri kommer til å være uten mobiltelefon en hel dag igjen, kommer jeg definitivt til å prøve å legge den litt mer bort. Om ikke annet, er det i hvert fall en start på kanskje et litt mindre mobiltelefonavhengig liv.

På én dag lærte jeg akkurat hvor mye jeg er avhengig av min mobiltelefon og hvor mye jeg bruker den til. Hvert minste sekund jeg måtte ha av kjedsomhet, blir den brukt. Den underholder meg, holder meg oppdatert og sørger for at jeg har en slags trygghet. Det at en mobiltelefon kan sørge for at du er i kontakt med hele verden, er ganske utrolig.

Selv om det var fint å prøve å leve uten den i en dag, holder det med en dag i steinalderen for min del. Nå er det på tide å sjekke Instagram.