Lattermildt og tankevekkende i Grimstad Kulturhus

Don Quijote er fortellingen om «ridderen av den bedrøvelige skikkelse», en latterlig idealist og drømmer med manglende virkelighetssans.
Den 23. oktober det mulig å se denne komedien når Riksteatret besøker byen, med forestillingen som har høstet solide kritikker.

De fleste har hørt om Don Quijote, noen har kanskje en gang sett en film, men de færreste har lest boken. Ikke så rart; den består av 2000 sider med 126 kapitler som hvert er en historie for seg.

Det handler altså om denne lavadelsmannen som har forlest seg på ridderromaner og som våkner en dag fast besluttet om å bli en ridder selv. Boken, første del av den, kom ut i 1605, mange hundreår etter at den siste ridder var lagt i jorden. Man hadde altså ikke riddere rekende rundt på 1600-tallet. Don Quijote blir således en raritet i sin samtid, en mann i utakt med verden rundt seg.

Romanen handler først og fremst om fantasiens kraft. Hos dikteren – og den diktede. Romanen er et overflødighetshorn som truer med å sprenge sine egne vegger. Det er en roman som inneholder alt og litt til.

I Riksteatrets nye dramatisering av Don Quijote får du komedie på laveste plan og filosofi på høyeste plan, om hverandre. Du får se den ikoniske skikkelsen gyve løs på vindmøller fra en svunnen tid, men du skal også få møte ham sittende i baren på en luguber nattklubb i vår samtid.
Den er tøysete og underholdende, men ikke uten et snev av en besk undertone som forteller at Don Quijotes syn på samfunnet ikke er helt malplassert i dag heller.

Den 23. oktober er det mulig å bli bedre kjent med historiens mest beryktede, aparte og elskede radarpar, Don Quijote og Sancho Panza. Den ene ser det han tror på, den andre tror bare på det han ser. Den ene ser virkeligheten som den er, den andre som den burde være.

Det kan ikke bli annet enn en latterlig tankevekkende aften i teatret.