Jobber frivillig i «Skrekkens hus»

24 godt voksne personer brenner for å vise frem hva som gikk for seg av grusomheter i Gestapo sitt hovedkvarter på Arkivet under okkupasjonen – ikke for å skremme, men for at vi alle skal lære av historien.

«Brennpunkt Arkivet» er en permanent utstilling på ARKIVET freds- og menneserettighetssenter som dokumenterer avhørsmetoder og fangebehandling fra Gestapo sin side. Mer enn 3000 arresterte fra landsdelen ble brakt til murbygget i Vesterveien 4 for avhør og brutal behandling i tiden 1942-45 da huset tjente som hovedkvarter for Gestapo i Kristiansand. Hvert år besøker flere tusen ungdomsskoleelever ARKIVET for å delta i undervisningsopplegget «valg og verdier» hvor også omvisning i utstillingen inngår. Utstillingen er ellers åpen for besøk av publikum i senterets åpningstider og har en anbefalt aldersgrense på 12 år.

Takket være frivillige med solid kunnskap om historien på Arkivet, er det mulig å tilby omvisning for grupper. De frivillige, under ledelse av seniorrådgiver ved ARKIVET, Stein Christian Salvesen, samles en gang i måneden for å bli informert om ting som skjer på senteret og ikke minst; fordele oppgaver i tiden fremover. Aldri har det vært vanskelig å få folk til å stille. Det er en entusiastisk gruppe som brenner for å fortelle historien slik at vi kan lære.

En veteran, og en ny i stallen av omvisere
Bjørn Robstad (79) har vært med siden starten i 2001, mens Ole Hortemo (66), som nylig er blitt pensjonert fra sin stilling som politistasjonssjef i Kristiansand, er helt i starten av sin «karriere» i Gestapokjelleren.
– Jeg ble pensjonist fra Heimevernet i november 2001 og gikk rett over til å bli frivillig sammen med Lasse Laudal (død i 2019) og Arne Eilertsen. Jeg har alltid vært opptatt av å kjempe mot nazisme som ideologi, en ideologi som setter menneskeforakt i system, understreker Bjørn, som med sin militære bakgrunn også har vært i FN-tjeneste rundt om i verden. Flere turer med ungdom gjennom Aktive Fredsreiser har han også fått med seg.

Gjennom alle skolebesøk på Arkivet er det ikke få ungdommer Bjørn har fått i tale som omviser gjennom 20 år. På søndager, når det er åpent for publikum, er det både familier med barn og godt voksne og pensjonister som får høre Bjørn fortelle historien om Arkivet og hva som foregikk der.
– Er det små barn med, må jeg jo tilpasse fortellingen noe. Det er sterk kost mye av det vi viser frem i Gestapokjelleren, poengterer han.

Vern om demokratiet
Ole Hortemo har gjennom et utstrakt arbeid for FN og andre internasjonale organisasjoner fått et unikt innblikk i hva totalitære stater kan bety for et lands befolkning. At nasjonalistiske strømninger i Europa synes å være på fremmarsj, bekymrer ham:
– For meg er det to nøkkelbegreper vi må holde frem; menneskeverd og menneskerettigheter. Vi må også lære av historien, og da er ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter en viktig brikke i arbeidet. Derfor var det naturlig for meg å si ja til å bli med som omviser i Gestapokjelleren, fremholder han.
De to omviserne har mye å snakke om og har en felles forståelse for at et sunt demokrati må kjempes for og vernes om.
– Jeg fikk virkelig syn for den norske modellen for demokrati mens jeg tjenestegjorde i utlandet, og da særlig på Balkan for OSSE (Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa), forteller Hortemo.
– Gjennom alt jeg har sett og opplevd gjennom livet kan jeg si at jeg er veldig takknemlig for å bo i Norge, supplerer Bjørn Robstad.

Fakta:
Med utgangspunkt i husets fortid som Gestapo-hovedkvarter 1942-45, skal «Brennpunkt Arkivet» gi større forståelse for hvordan enkeltmenneskers handlingsvalg påvirker samfunnsutviklingen i en bestemt retning. Utstillingen reflekterer ny forskningskunnskap om Gestapos virksomhet i Agder. I tillegg presenterer den nye perspektiver på norsk fangehistorie. Hva var senvirkningene av fangenskap for de tidligere fangene og deres familier?

Utstillingen består av ulike rom som skal gi svar på ulike spørsmål. De ulike avdelingene framstår med forskjellig uttrykk. De tar i bruk et vidt spekter av virkemidler og utstillingsmåter, fra detaljrike dioramaer og rekonstruerte celler med modellfigurer til filminstallasjoner, trykkskjermer, ta-på-gjenstander og tekstrike paneler med bakgrunnsinformasjon om personer og hendelser.

Kilde: ARKIVETS hjemmeside.