fbpx
skip to Main Content
Emanuele Lapponi, maskinlæringsingeniør i Fremtind. Foto: Fremtind.

Nordmenn skeptiske til kunstig intelligens

Fakta:

Det brukes mange ord på kunstig intelligens (KI). I dag sier mange bare «AI», forkortelsen for artificial inteligence, men stadig flere bruker «KI». Du hører ofte begrepet maskinlæring, og det er en metode som bygger det vi oppfatter som kunstig intelligens. Automatiserte løsninger, som chatbots, er en form for kunstig intelligens, og noen bruker bare ordet robot. Felles for dem alle er at det er mennesker som har laget og forhåndsprogrammert algoritmer og regler som gjør at en digital løsning er, eller fremstår som, kunstig intelligent for den som bruker den.

Kunstig intelligens og automatiserte løsninger kommer for fullt i bank og forsikring, men foreløpig er få villige til å la roboter ta avgjørelser i bank- og forsikringsspørsmål.

 

På oppdrag for Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB, har Respons Analyse undersøkt nordmenns holdninger til kunstig intelligens, ofte kalt roboter eller automatiserte løsninger. De færreste ønsker at kunstig intelligens tar avgjørelser i enkelte situasjoner innenfor bank og forsikring.
– Dette handler både om kunnskap og folks tillit til selskapene som tar i bruk kunstig intelligens. For de fleste av oss er det umulig å se forskjell på etisk god og dårlig, uetisk kunstig intelligens. Det finnes ikke noe stempel som «godkjenner» kunstig intelligens, og derfor må etikk og mangfold inn i algoritmene, sier Emanuele Lapponi, maskinlæringsingeniør i Fremtind.

Greit i visse anliggender

De færreste nordmenn ønsker å la kunstig intelligens ta avgjørelser, fremfor et mennesker, i enkelte bank- og forsikringsspørsmål:

  • Hvilken pris jeg får tilbud om på forsikringene mine. 27 prosent
  • Om jeg har rett på forsikringsoppgjør i en skadesak. 13 prosent
  • Om jeg får boliglån eller ikke. 12 prosent
  • 66 prosent oppgir at det ikke er greit at kunstig intelligens tar avgjørelser i noen av de tre situasjonene
  • Det er de mellom 18 og 24 år, som i størst grad oppgir at dette er greit
  • Menn er i større grad enn kvinner positive til at kunstig intelligens tar avgjørelser, i alle tre situasjoner

– 12 og 13 prosent er lavt, men jeg forstår at folk er skeptiske. I Fremtind vil vi bruke kunstig intelligens til å gjennomføre automatiske utbetalinger i helt opplagte skadesaker. Det bidrar både til at kundene får oppgjøret sitt raskere, og at de sakene vi behandler manuelt også vil gå raskere, sier Lapponi. (Artikkelen fortsetter under bildet).

Etikk og mangfold inn i algoritmene, mener ekspert på kunstig intelligens. Foto: Fremtind.

Må vite hvem som har tatt avgjørelsen

Foruten helt opplagte saker, mener Fremtind at saker som går i kundenes disfavør, som mistanke om svindel, skal avgjøres av mennesker og ikke kunstig intelligens.
– Kommunikasjon og åpenhet er også viktig, og kundene må få vite hvilke avgjørelser som er tatt av mennesker og hvilke som er tatt av kunstig intelligens.

Skeptiske til ansiktsgjenkjenning

Kun 2 av 10 ville akseptert at kunstig intelligens bruker ens kroppsspråk og ansiktsmimikk fra videoopptak til å avgjøre om du snakker sant eller ikke i et forsikringsoppgjør, for å avdekke eventuelt svindelforsøk. 64 prosent oppgir at de ikke ville akseptert dette.
– Dette er sunn skepsis. Det er flere utfordringer og etiske problemer med å bruke kunstig intelligens på denne måten. Det er alltid fare for at menneskers bevisste og ubevisste fordommer blir med inn i algoritmene. Dermed står en i fare for å forsterke både tilsiktede og utilsiktede fordommer, og for eksempel rasisme, i stor skala.

Lapponi mener at det å bruke kunstig intelligens og såkalt «computer vision» på mennesker, som teknologi for å avgjøre svindel, er basalt feil.
– Det er nær 100 år siden vi lærte at vi ikke kan bruke kroppsspråk og utseende til å avgjøre om du juger eller ikke. Det er helt andre ting som skal undersøkes for å avgjøre forsikringssvindel.

Back To Top