Fikk Kongens fortjenestemedalje

Han kan feire 40 år som allsidig kulturarbeider og 20 år som ansatt ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Torsdag ble han hedret av Konge, ordfører, fylkesordfører og kollegaer på Arkivet.

– Det føles uvirkelig, dette hadde jeg virkelig ingen anelse om, jeg er både beæret og rørt.

Med siden starten

Det var en tydelig beveget Erland som, etter å ha fått festet medaljen til brystet av ordfører Jan Oddvar Skisland, kom med en hilsen fylt av takknemlighet for alt han har fått være med på gjennom 40 år. Det er ikke lite. Blant mye annet var han med og stiftet det som skulle bli hans arbeidsplass, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, som ble åpnet for 20 år siden.
– Kai Erland har vært ansatt ved Stiftelsen Arkivet siden oppstarten og frem til han går av med pensjon i mai 2021. Kai Erland har vært ansvarlig for de fleste av Stiftelsen Arkivet sine kulturproduksjoner og medansvarlig for flere bokutgivelser, står det å lese i søknaden til H.M. Kongen om å tildele ham fortjenestemedaljen, ført i pennen av nylig avgåtte direktør,  Audun Myhre.

– Uten Kai, intet ARKIVET, fastslo direktør ved senteret, Kristine Storesletten Sødal i sin hilsen.

Selv om 70-åringen gikk av med pensjon i mai i år, er han stadig å se på huset, oppslukt av prosjekter.
– Jeg er vant til å leve i nuet, og å gå fullt og helt inn for det jeg holder på med der og da. Da ordfører Skisland i sin tale kom inn på mye av det jeg har vært med på opp gjennom årene, fikk jeg jo litt flashback, jeg er ikke så vant med å dvele ved fortiden, innrømmer han.

Noe av det siste han har vært med på, sammen med Åse Buås Vetrhus, er teaterforestillingen «Fredsgyra på Arkivet», en opplevelsesforestilling for barn mellom fire og ti år, som har trollbundet et ukjent antall barn.

Trang fødsel

På nyåret kommer han med boka «Oppdraget fra fremtiden», som handler om den tornefulle veien fra ideen om å lage et fredssenter som ble unnfanget i 1993, til senteret stod klar til åpning i mai 2001. Utfordringene stod i kø. Det kom nemlig på tale å selge bygget på det åpne markedet. Da det ikke ble det noe av, fikk initiativtakerne overta huset fra Staten for hele 1 krone under forutsetning at det ikke skulle søkes om midler videre. Siden er likevel ARKIVET kommet inn på statsbudsjettet.

Arkivet, kjent som «Skrekkens Hus» under krigen da Gestapo hadde sitt hovedkvarter i bygget, er i dag et minnested og nasjonalt forsknings- og formidlingssenter. Senteret har et todelt oppdrag; å formidle okkupasjons- og krigshistorien, og samtidig drive fremtidsrettet fredsarbeid.

«Større rom for menneskeverd» er ARKIVETs motto, noe Kai Erland gjennom sin mangeårige innsats har vært med på å virkeliggjøre.

Allsidig

Å lage en fyllestgjørende CV over Kai Erlands mangfoldige virke ville bli et stort prosjekt. Han sier selv i en oppsummering at det har vært mange rare krumspring gjennom 40 år.  Bredden er stor, fra å lede an en stor markering av Rally Monte Carlo i Tronåsen i 1981, til å starte Protestfestivalen sammen med Svein Inge Olsen i 2000, samme år som han var prosjektleder for årtusenskiftemarkeringen i Kristiansand. Han var initiativtaker til å få reist Pax-monumentet ved Lindesnes fyr i 1993 til minne om de nesten 1000 som omkom ved senkningen av M/S Palatia under krigen.

Samtidig har han hatt en hånd med i den meste av det som skjer på kultursektoren i Songdalen hvor han er født og fortsatt bor. Haugenparken på Nodeland kan føyes til hans merittliste.

Teaterforestillinger, eventyrspill, kirkespill og musikkspill i samarbeid med flere kan også føyes til en omfattende CV.

At kongens heder er fortjent, er det ingen grunn til å trekke i tvil.

Flere bilder fra seansen kan ses i papiravisen 9. desember.