Engasjerende skurkejakt på Teateret

Det var nesten full sal da Jakten på Juleskurken ble vist på Teateret lørdag 5. desember.

Det er Kristiansand Barne- og Ungdomsteater som satte opp Jakten på Juleskurken, som har vært en populær forestilling på Teateret gjennom vinteren.

Med 23 skuespillere på scenen, gjerne samtidig, er det mye som kan gå galt, men bortsett fra litt lydproblemer, husket alle replikkene sine (så vidt vi kunne få med oss), ingen kolliderte med hverandre under dansinga eller løpinga, og det hele gikk veldig greit for seg.

Ikke for skummelt

Lydnivået var akkurat passe, med tanke på de minste publikummerne. Handlingen og karakterene var heller ikke for skumle. Det eneste problemet var at dialogen ikke alltid nådde frem da enkelte av mikrofonene sviktet, fordi mange av skuespillerne verken hadde diksjon eller stemmekraft til å nå ut til publikum uten dem.

Julestemning

Det var julestemning fra første stund, med musikken i sentrum, selv om enkelte av kostymene kunne vært mer forseggjorte og enkeltes sangprestasjoner kunne vært bedre. Åpningsscenen imponerte med god koreografi av rundt 20 skuespillere, hvor nissens hjelpere våknet og stod opp etter en god natts søvn, i en nesten dansende tilstand.

Karismatisk tyv

Julenissen var så klart en svært engasjerende figur i kraft av sin mytiske person. Han var flink til å synge og hadde en mild og samtidig passe autoritær utstråling. Piperenseren var den mest sympatiske av dem. Det var likevel Juleskurken som var den mest karismatiske og vittigste av hovedrollene. Selv om han var den slemmeste av alle, og det var andre som var flinkere til å synge, hadde han et vinnende vesen. Som ett av barna i salen påpekte, hadde han noe Kaptein Sabeltann-aktig over seg.

Engasjerte publikum

Jenta, som fikk pakkene sine frastjålet, og hennes pappa, mante også til innlevelse, men det var lite som skapte så mye furore i salen som da politidamene lot Juleskurken slippe unna, etter å ha blitt avslørt. Da var det et hundretalls barn som ropte, pekte og hyttet med nevene.

Brukte hele salen

Kulissene var flotte, spesielt med peisen og taket. Juletreet og sofaen i stua gjorde det hele troverdig. Fengselsscenen var også svært realistisk, ikke minst med tanke på effektene og uniformene. Scenebyttene gikk smidig for seg, selv om det sikkert ikke var meningen at julegaver skulle falle ned fra scenen. Det som i høyeste grad var meningen, og som bidro til den store suksessen, var at selve jakten på Juleskurken gikk gjennom hele teatersalen, med politiet og Julenissen hakk i hjel. For de minste i publikummet, ble det hele plutselig veldig ekte, intenst og ikke minst morsomt.

Skulle en gitt noe mer velmenende kritikk, må det være at kostymene gjorde at karakterene kunne være litt vanskelig å skille fra hverandre. Det er klart, nissens hjelpere må få lov til å kle seg uniformert, men med 23 skuespillere på scenen, og bare tre av dem ikke bærer noe rødt, blir det utfordrende å se hvem som er hvem, når mye skjer så raskt og kulissene er røde. Dessuten er vel de same-inspirerte joker-kostymene, litt oppbrukt nå?

Gode hovedrolleinnhavere

Konklusjon: Dette er en forestilling best egnet for dem som er i alderen 5-10, selv om fireåringer og 12-åringer også kan se den. Handlingen kan være vanskelig å følge for de minste, og være litt barnslig for dem som nærmer seg tenårene.
Produksjonen kunne vært bedre gjennomført da scenebelysningen ikke dekket scenekanten, men gode hovedrolleinnhavere gjorde forestillingen til en suksess.