fbpx
skip to Main Content
Helge André Njåstad, Fremskrittspartiet

FrP vil avvikle fylkeskommunen

FrPs Helge André Njåstad frykter for kostnadene med reverseringer av fylkeskommunen.
– Et byråkratisk og politisk rot som må unngås.

 

– 2022 skal bli det store reverseringsåret, dette kunne vært unngått om vi hadde tiltro til at kommunene, som nå er større og mer robuste, kunne tatt over oppgavene til fylkeskommunen. Oppgavene som er for store kan med fordel legges til staten, poengterer Njåstad som er kommunalpolitisk talsmann i FrP.

– Vi trenger ikke et tredje forvaltningsledd. Hele regionreformen var tuftet på at vi trengte mindre byråkrati, ikke mer. Det er på tide å sette ned foten for hvor mye tid vi skal bruke på fylkeskommunens eksistens, og derfor er tiden inn for å fremme et forslag om å legge ned fylkeskommunen og heller fordele oppgavene mellom stat og kommune.

I dag fremmer Fremskrittspartiet forslag om å legge ned fylkeskommunen.

Forslagets tekst

Fra 1. januar 2020 trådte regionreformen i kraft. Regionreformen har vært en tidkrevende prosess som har kostet mye samt vært gjenstand for omfattende debatt og mange omkamper. Forslagsstillerne mener reversering ikke er fornuftig bruk av skattebetalernes penger. En reversering vil føre med seg økte kostnader ut over det sammenslåingen allerede har kostet. Forslagsstillerne mener den beste løsningen for et land med litt over 5 million innbyggere er to forvaltningsnivåer, med stat og kommune.

Det er ingen tvil om at fylkeskommunen oppfattes og oppleves som unødvendig både av politikere og innbyggere. Forslagsstillerne mener pengesløseriet må stanses. Overføring av fylkeskommunens oppgaver vil bringe tjenestene nærmere folk og vil spare store summer i overskuelig fremtid. Kommunene vil kunne overta de fleste oppgavene fylkeskommunene har.

I rådmannsundersøkelsen som Kommunal Rapport gjennomførte i 2013, mente 44 prosent at hele forvaltningsleddet burde blitt fjernet. Det er lite som tyder på at troen på fylkeskommunen som et nødvendig forvaltningsnivå har økt etter dette. En undersøkelse fra Norstat som ABC Nyheter presenterte høsten 2019 da fylkeskommunene var i fokus gjennom fylkestingsvalg og regionreform, viste at bare 31 prosent mente nivået hadde en rolle å spille.

Stadig oftere opplever man at det oppstår diskusjoner mellom forvaltningsnivåene om ansvaret for en situasjon. Veivedlikehold er et eksempel der innbyggerne opplever at fylkesveinettet er i dårlig forfatning. Et nylig eksempel er fergepriser på fylkesfergene som er et aktualisert tema der selv den nye regjeringen også mente de måtte overstyre fylkeskommunene med prisfastsettingen. Innbyggerne hadde vært mer tjent med at ansvaret for å prioritere og finansiere tjenestekjøp hadde vært gjort av to nivåer med kommune og stat fremfor tre som i dag.

Regjeringen sin politikk på strukturfeltet handler om reversering og den har skapt forventning i fylkeskommunene om at staten skal ta kostnadene med reverseringen. I media fremkommer det at det er snakk om store beløp.

Debatten om fylkeskommunene eksistensberettigelse foregår også i mange av landet fylkeskommuner og det vises til at Innlandet Fylkesting har vedtatt å be regjeringen ta initiativ til utredning av fylkeskommunen som forvaltningsnivå.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen iverksette en prosess for å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå.

Back To Top