fbpx
skip to Main Content

Ja, vi feirer Kvinnedagen

Hvert år den 8. mars feirer vi Kvinnedagen internasjonalt. Det kan være lett å tenke at vi kanskje ikke trenger en slik dag her i Norge. Vi er jo så likestilte. Vi har jo oppnådd så mye allerede. Kan det bli bedre? 

 

Ja, det kan det. Så lenge det kan bli bedre, trenger vi fortsatt en kvinnedag. Det er viktig at vi kjenner historien, hvilke rettigheter som er kjempet frem og som vi i dag tar for gitt. Kvinnedagen er over for i år, men det betyr ikke at de viktige tingene denne dagen markerer, ikke lengre skal bli belyst resten av året. 

Overraskende nok er det faktisk menn og kvinner som ikke skjønner poenget med denne dagen. Det syns jeg er rart. Visste du at kvinner måtte ha en mann til å co-signere en låneavtale godt ut i 1970-tallet? Det visste ikke jeg heller. Vi tar for gitt i dag at det absolutt ikke trengs en mann til stede for å ta opp et lån, men dette er faktisk noe vi har kjempet oss frem til. Det er heller ikke lenge siden me too-kampanjen som bidro til lavere terskel for å si fra om seksuell trakassering på arbeidsplassen. I en voldtektssak blir fortsatt kvinner spurt om hva de hadde på seg, om de gikk hjem alene og om hvor mye de hadde drukket, som om det i det hele tatt er problemet. 

Om du fortsatt lurer på om det er noen vits i å markere den internasjonale kvinnedagen, kan du lese litt historie her. Det handler om så mye mer enn bare lik lønn.  Det er viktig at vi markerer kvinnedagen her i Norge. Snakk om den, skriv om den, eller gå i tog. Vi må fortsette å fokusere på likestilling og likeverd. 

Litt historie

En nasjonal kvinnedag ble først arrangert i USA i 1909. 

I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i København, og det ble gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8. mars. 

Dagen ble etablert for å hedre bevegelsen for kvinners rettigheter, og bygge opp støtte for allmenn stemmerett for kvinner. 

I 1913 fikk kvinner samme rett som menn til å stemme og stille til valg. 

I Norge ble Kvinnedagen markert første gang i 1915. Norge var blant de første landene i verden til å innføre allmenn stemmerett for kvinner. 

Likestilling på skolen

Helt frem mot slutten av 1950-tallet gikk jenter og gutter i forskjellige klasser. Jentene hadde husstell som et obligatorisk fag. Disse timene ble tatt fra andre fag og førte dermed til at jentene fikk mange færre timer i teorifag enn det guttene fikk. Jenter som ønsket en god utdannelse, ville gå på realskolen. For å komme inn på realskolen måtte man avlegge eksamen fra folkeskolen. Ettersom jentene hadde færre teoritimer, ble det derfor vanskeligere for dem enn guttene når de skulle avlegge eksamen. 

I 1959 kommer det en ny skolelov og husstell blir obligatorisk for begge kjønn. Tidlig på 1970-tallet ble Mønsterplan for grunnskolen innført, og jenter og gutter skulle gå i samme klasse. Nå ble det endelig likt undervisningstilbud. 

 Likelønn 

Kvinner tjener fremdeles mindre enn menn i de aller fleste yrker og bransjer. Det er færre kvinnelige ledere og kvinnelige ledere får som regel dårligere betalt. 

I 2020 hadde kvinner en gjennomsnittlig månedslønn, hvis man inkluderer deltidsstillinger og regner det om til heltids-lønninger, på 45.190 kroner. Det utgjør 87,5 prosent av gjennomsnittlig månedslønn blant menn. -Kilde: Fagbladet  

Abortkampen

Selvbestemt abort er en selvfølgelighet i dag for kvinner i Norge. Kampen for selvbestemt abort er den av de viktigste sakene på 1970-tallet. Kampen om selvbestemt abort startet i 1913. Veien til selvbestemt abort forteller en historie om dødsstraff frem til 1800-tallet. Da skjer det en liberalisering hvor dødsstraffen blir opphevet og aborter blir regulert av straffeloven med opptil tre års fengsel. I 1964 fikk Norge en lov om svangerskapsavbrudd i visse tilfeller. Kvinnen måtte få en lege til å søke for seg. Var hun gift, måtte hun få samtykke fra mannen. Søknadene ble vurdert av en nemd som ofte bestod av kun menn. 

På begynnelsen av 1970-tallet startet kampen for selvbestemt abort. Først i 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt med én stemmes overvekt i Stortinget. Kvinner hadde da rett til selvbestemt abort innen uke 12 av svangerskapet. 

Lov om likestilling mellom kjønnene

Likestillingsloven var en norsk lov som trådte i kraft i 1979. Loven ble sist revidert i 2013 for å skape større harmonisering mellom alle de fire diskriminerings- og likestillingslovene. Likestillingsloven ble 1. januar 2018 erstattet av Likestilling- og diskrimineringsloven. Loven skal hindre diskriminering, men i §1 står det at den «tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling.» 

Forbud om seksuell trakassering

I 1995 kommer det en lov som gir forbud mot seksuell trakassering. 

En endring i arbeidsmiljøloven lovfester beskyttelse mot seksuell trakassering. En undersøkelse av MMI fra 1992 viste at 20 prosent av kvinnene i alderen 18-–50 år oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering en eller flere ganger i løpet av sin yrkeskarriere. Kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser er særlig utsatt. Kilde: Kvinnehistorie.no  

I 2017 starter en kampanje i sosiale medier under emneknaggen metoo. Metoo-kampanjen bidrar til lavere terskel for å si fra om seksuell trakassering og til at det slås hardere ned på seksuell trakassering i arbeidslivet. 

Back To Top