
Hjelper fremmedkulturelle å tilpasse seg
– Det er lett å bli fargeblind når man ser for seg en flyktning eller en innvandrer med tilpasningsvansker, forteller Andreas Hansson, daglig leder ved FLEXID.
Den siste søndagen i mars var det Ukrainsk familiedag på Arkivet. Der kunne nordmenn bli kjent med ukrainsk kultur og bygge nettverk med ukrainske flyktninger. Samtidig fikk flyktningene servert viktig informasjon om byen og landet de har havnet i.
Fokus på ungdoms identitet
En av organisasjonene som står for regien, er FLEXID, en organisasjon som jobber med fremmedkulturell ungdom som har tilpasningsvansker eller trenger hjelp til å bli introdusert for nordmenn og norsk kultur.
– FLEXID står for fleksibel identitet, og vi jobber med ungdom som vokser opp mellom to kulturer. Vi hjelper dem å finne frem til ressursene de har som fremmedkulturelle. I møtet mellom hjemmet og storsamfunnet opplever de ofte dilemmaer som andre, norske ungdommer ikke opplever. Mange av dem opplever å være splittet mellom to kulturer som forventer ulike ting fra dem, og ender opp med å bære to masker gjennom hverdagen, forteller daglig leder, Andreas Hansson (44).
Lærer om seg selv
Hos FLEXID lærer ungdommene at de har én hel identitet.
– De lærer å være seg selv, i stedet for både óg, for eksempel både norsk og ukrainsk, eller både norsk og somalisk. Vi forsøker å lære dem at det er rikdom i begge kulturene og finne styrke i det.
Både teori, lek og rollespill tas i bruk i kursene, for å hjelpe ungdommene å innse hvilken kulturell kapital de besitter og til å bruke den kulturelle kapitalen til å være en brobygger. FLEXID samarbeider med skole, barnevern, frivillig sektor og tilbyr kurs for ungdom som handler om identitet og tilhørighet.
– FLEXID hjalp meg da jeg kom til Norge, med å finne tilhørighet i det norske samfunnet. Jeg følte veldig på savn av venner og familiemedlemmer, og slet med å passe inn i starten, forteller Eva Laading, som selv jobber innenfor psykiatrien i dag, og som introduserte journalisten for FLEXID.
Ildsjeler
FLEXID eksisterer i 40 kommuner i Norge og har rundt 400 kursholdere og hjelper mange tusen ungdommer i året.
– Vi ble etablert som stiftelse i 2018 hvor vi fikk Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør med oss, som har vært en utrolig støtte i etableringsfasen vi har vært gjennom. Selve konseptet har eksistert siden 2001, i form av mer løst organiserte ildsjeler. Nå har vi et styre og en administrasjon, bedyrer Hansson, som selv har vært med siden starten.
Støtteerklæring
På programmet for den ukrainske familedagen står musikkfremføring, visning av ukrainsk barnefilm med norsk tekst, åpen kafé og lageverksted. Geheb står for litt mat fra Norge.
I verkstedet finner vi Angelina og Karolina som klipper pairfigurer. Med seg har de mamma Olena og mormor.
– Jeg har bodd i Norge i seks år, men min mor flyktet nylig fra Ukraina, forteller Olena.
– Det er Arkivet freds og menneskerettighetssenter som sammen med Redd Barna Sør, FN-sambandet, FLEXID og Barnefilmfestivalen som arrangerer dette. Vi har to mål for dagen. Det ene er å ønske nyankomne flyktninger velkommen til Sørlandet og vise vår støtte til ukrainerne i krigen mot Russland. Det andre er å presentere sørlenderinger for ukrainske flyktninger og deres kultur, i form av mat, historie og kultur. Med andre ord er dette et pusterom fra krigen og en støtteerklæring, forteller Birgit Amalie Nilsen er programansvarlig på Arkivet.

Sorry. No data so far.