fbpx
skip to Main Content

Albansk frihetskonsert under Demokratiuka

Under kommunismen utviklet det seg en egen type klassisk musikk i Albania. På arrangementet, The Voice of Freedom, kan man få høre et utvalg musikkstykker fremført av lokale albanere. Ukrainere vil også bli hedret med et eget innslag.

 

– Å lytte til eller fremføre klassisk musikk fra Vesten var ansett som dårlig innflytelse egnet til å korrumpere og bederve våre sinn, erindrer arrangør, Elvis Duro, som opprinnelig kommer fra Albania men som har utdannelse og fartstid innen kulturlivet i Kristiansand.

Lyttet i skjul

Elvis er gammel nok til å huske hvordan diktaturet preget deres hverdag.
– Det var forbudt og medførte straff å konsumere noe som helst vestlig kultur. Jeg hadde likevel mulighet til å se på italiensk TV og høre italiensk radio i oppveksten, og lærte å snakke italiensk på den måten, takket være at min far hadde innsikt i hvordan man kunne endre båndbredden på TV´en, minnes han.

Tilfeller av angiveri

Han forteller om hvordan folk i visse tilfeller kunne spionere på hverandre for å angi forræderske aktiviteter, selv folk som var naboer eller i samme familie med hverandre. Forrædere havnet i fengsel eller verre. Kona, Hata Koca, lytter oppmerksomt ettersom hun ikke har opplevd helt det samme.

Hun er fra Kosovo, og er vokalist under konserten.
– Kosovo var underlagt Jugoslavia. De var mer sosialister enn kommunister, og deres leder, Josip Broz Tito var mer åpen for samhandling med både øst og vest, helt til Slobodan Milosevic kom og ødela alt, unnskylder Duro.

Straffbart med fremmed musikk

Han understreker at det ikke finnes noen etnisk eller kulturell forskjell mellom albanere og Kosovo-albanere.
– Forskjellen ligger kun i historikken. Kosovo-albanerne var separert fra albanerne i mer enn 80 år. Før det, tilhørte vi alle samme land.

Komponister som ikke lagde musikk i tråd med regimets verdier, kunne forsvinne eller havne i fengsel på ubestemt tid. De ble ansett som forrædere. Om det var noen som våget å gjøre motstand, var det ingen som rakk å høre om dem. Komponister som Mahler, Debussy, Ravel og Stravinsky var utilgjengelig og ulovlig fordi de var vestlige og musikken deres for voldsom og forførende. Dermed vokste det frem en egen sjanger i Albania, av musikk som var forhåndsgodkjent og skapt på oppdrag av regimets lakeier.
– Musikken, og spesielt tekstene, måtte fremheve nasjonalisme, patriotisme og positivitet. Det kunne ikke engang minne om vestlig eller russisk musikk.

Komponistene måtte bruke kreativiteten sin for å forsvare enkelte passasjer i musikken sensoren ikke var begeistret for.
– Dersom deler av musikken ikke falt i smak måtte det forsvares i kjennetegn i lokalkulturen, men dette var ofte oppspinn fra komponistenes side for å ikke måtte endre komposisjonen.

Albanske og norske musikere

De medvirkende musikerne er alle studenter og undervisere, hovedsaklig albanere, bosatt på Sørlandet.
– Alle musikkstykkene er komponert i tidsrommet 1945-1991, da Albania var det mest isolerte landet i hele verden. Isolasjonen kom av diktatoren hadde regler som skulle beskytte albanere mot verden utenfra. Han var en motstander av kapitalismen og kulturen som tilhørte den. Han hatet dessuten Sovjet, selv om også disse var kommunister.

Hedrer Ukraina

Konserten vil bli bivånet av en albansk delegasjon bestående av ordførerne fra tre av de største byene og deres administrasjon, samt ledere av utvalgte hjelpeorganisasjoner.
– De kommer til Kristiansand for å lære hvordan de kan oppfordre til mer frivillighetsarbeid i hjemlandet. Dugnadsarbeid var vanlig under kommunismen, men på grunn av arbeidsledigheten i landet nå, er det få som er motiverte til å gjøre noe gratis.

Det blir også fremført ukrainsk musikk for å hedre ukrainerne i deres vanskelige tid.
– Jeg kan relatere til deres opplevelser som overlevere av et diktatur. Når jeg ser ukrainere sliter, kan jeg ikke annet enn å føle med dem, medgir Elvis.

Sorry. No data so far.

Back To Top