fbpx
skip to Main Content

Skrev nye tekster til Sanger om Søgne

Pål Repstad og Petter Hangeland skrev tekstene til helt nye låter til årets Sanger om Søgne-forestilling.

 

– Vi har skrevet to sanger hver, bekrefter Pål Repstad.

De nye tekstene er skrevet med et aldri så lite glimt i øyet, slik mange av de andre tekstene som Hangeland og Repstad har skrevet, for det er disse to som står som tekstforfattere, med bortimot halvparten av sangene hver, mens et par av dem er ført i pennen av Eivind Skeie.

Tekstene til de nye sangene forfattet de begge for et par år siden, da det var meningen at Sanger om Søgne skulle settes opp på ny, men så ble forestillingene avlyst på grunn av pandemien.
– Tekstene er ikke blitt endret selv om de er to år gamle, de er gyldige fremdeles, sier Repstad.

«Månelandskap»

Den ene av de nye tekstene har han kalt «Plukke Søgne ut av meg».
– Rett og slett fordi det er stor variasjon mellom søgningene. Likevel, du kan plukke Søgne ut av kartet, men du kan ikke plukke Søgne ut av meg, sier Repstad, og siterer litt fra teksten:

Noen spilte blokkfløyte, noen spilte fotball, noen stod og kjedet seg på Tappen henpå Tangvall.

Den andre nyteksten har Repstad kalt «Månelandskap», om kontrastene og hans som gikk seg en tur i Kjellandsheia og koser seg, og som kommer til Lohnelier hvor den nye E39 nå bygges og til et område som ser ut som et ørkenlandskap før veien står ferdig og områdene rundt er blitt ferdig beplantet.
– Noen vil kanskje oppfatte den som en protestsang, mot å bruke så mye areal på veibygging. Det må man gjerne tenke, om man vil. Jeg har bare forsøkt å formidle kontrastene mellom en tur i flott turterreng for så å havne ut i et område som under byggingen ser ut som et månelandskap.

Superpatrioten

Han sier sangene er et uttrykk for en type Søgne-identitet, men de et er ikke tekster som drypper av en ukritisk lokalpatriotisme.
– Vi holder litt moro med superpatrioten, så som i «Søgne, heilt sentralt», hvor folk blir rarere jo lenger borte de kommer fra Søgne. Det er kjærlighet til Søgne, med et litt godslig glimt i øyet.

Repstad ser frem til forestillingene.
– Jeg var ute på en øvelse i kultursalen på Prestegården denne uken og ble veldig imponert. Å synge i kor på det nivået som disse gjør, er imponerende når man vet at sangerne er amatører, sier Repstad.

Hyller jentene på Langenes

Petter Hangeland har skrevet en hyllest til jentene på Langenes.
– Jeg prøver å si noe om før og nå, men det er noe som står fast, og det er at jentene på Langenes er attraktive. Slik var det før når mannen drog på fiske og kona var hjemme. Nå er det annerledes, nå er jentene på Langenes blitt influensere i stedet, humrer Hangeland.

Den andre handler om kommunesammenslåingen og om hvor fælt det blir når for dem som er livredde for hvordan det nå skal gå, når legevakten forsvinner.
– Dette må vi jo ha et humoristisk blikk på, for når det gjelder Søgneelva blir nok den mest sannsynlig lagt i rør slik at den kommer ut i Kristiansand. Sangen er et svar til dem som mener at alt i Søgne havner i Kristiansand, og at alt skal til byen, for hva sitter vi igjen med da?

Viktig å ha et sikkert rotfeste

Petter Hangeland er forfatteren som skrev teksten til en av de mest populære sangene i forestillingen Sanger om Søgne, nemlig «Jeg har et sikkert rotfeste».
– Det er viktig at du er fra et sted, og at det er noe du må vedkjenne deg, og være glad for. For å være et fullverdig menneske, må du ha røtter og du må ha vinger. Har du bare røtter, står du bom stille. Har du også vinger, kan du faktisk fly, til steder og opplevelser som er verdifulle og som du trenger. Reiser du derimot ut i verden uten et rotfeste, sluker du alt du møter rått, og kan ikke skille det gode fra det dårlige, sier Petter Hangeland.
– Du må ha en plass du er glad i og tilhører, og som du kan vurdere nye impulser ut i fra, legger han til.

Petter Hangeland blir selv å se på scenen under årets forestilling.
– Kjell Sverre Langenes spurte om jeg kunne synge nettopp «Jeg har et sikkert rotfeste». Jeg svarte at dersom han mente forestillingen ville bli vesentlig bedre, så kunne jeg bli med, humrer Hangeland.

Back To Top