
Kronikk
Godt voksen
Skriver´n, altså jeg, er godt voksen – tror jeg, men ser at Google ikke er helt sikker på når man faktisk er godt voksen. Det varierer fra 40 og oppover.
Er det viktig, da? Nei, det er jo ikke av det viktigste her i verden, men for skriver´n er det et honnørord. Tenk på hvilken erfaring vi har, ikke bare i arbeidsliv, men i alt vi har opplevd. Vi var med i ungdomsopprøret i ´68, vi opplevde på samme tid vietnamkrigen, peace and love, og den beste musikken ever. Vi kommer seilende inn på sykehjemmene etter hvert, og vil ikke ha trekkspillmusikk, nei, kom med AC/DC. Vi vil ha rødvin til maten og stearinlys i flasketut.
Vi har vært med i en enorm teknisk utvikling når det gjelder i prinsippet alt vi omgir oss med. Skriver´n husker at jeg som ung mann jobbet på et ordrekontor, før PC´en sin inntreden. Regnemaskinen var en svær muskedunder, så moderne at den gikk på strøm. For å kjøle ned muskedunderen hadde den en voldsom vifte innebygget. Så voldsom var den at hun som satt foran meg ble sykmeldt med kink i nakken av trekket fra viften. Det er rart å tenke på alt vi har lært oss derfra og frem til i dag.
Jeg ergrer meg over å se at vår erfaring er så lite ettertraktet. Det synes som de unge sjefer ikke forstår verdien av erfaring fordi du i dag har trøbbel med å få ny jobb hvis du er 55 pluss. Skriver´n var invitert på et møte hos NAV for å holde et foredrag, i dette tilfellet for 15 menn, alle 55 pluss og arbeidsledige. Mange av dem slet veldig med å forstå at de tilsynelatende ikke hadde noen verdi som arbeidstakere lenger. Arbeidsdagen var plutselig slutt, de trengtes ikke mere. Det slo meg da at det generelle arbeidslivet ikke aner hvilken kompetanse de går glipp av. Skjerp dere, unge sjefer!
Mange i skriver´ns alder blir skremt av det forventningspresset, på alle måter, som våre unge opplever. I stedet for at vi innprenter dem at det beste du kan gjøre er å bli den beste utgaven av deg selv, skal de sammenlignes med andre, ofte uoppnåelige idealer. Ikke bra det der.
Nå har jeg selvsagt lett for å tenke at alt var bedre før. Det var det sikkert ikke, men jeg mener bestemt at vi ikke hadde samme press på oss, verken i forhold til karriere eller andre idealer. Vi slapp også i stor grad å forholde oss til andre gifter enn tobakk og alkohol, ille nok det antagelig. Jo da, det var noen som røkte hasj, men de var i stor grad en isolert gjeng. Våre foreldre hadde den fordelen at de kunne lukte både alkohol og tobakk, og tilkjenne oss en passende reaksjon i forhold til det. I dag eksponeres våre ungdommer for stoffer som ikke er lett å avsløre. Ikke rart en godt voksen bekymrer seg.
Hvordan er så dette godt voksen livet da, for dere som ikke har vært der. Jo takk, bare bra, stort sett. Litt skavanker, ja vel, men ikke verre enn at det er håndterbart. Litt mere medisiner enn før. Samtidig er vi en generasjon som reiser mye, opplever mye, og har mye tid til de rundt oss. Vi har kunnskap som vi kan dele med andre, både i form av våre opplevelser og kompetanse. Det er bare å forsyne seg.
Det var noen ungdommer som ble intervjuet om hva de mente om hvordan godt voksne mennesker er og en av de svarte at vi lukter gammelt! Dette måtte jeg virkelig sjekke av. Kan det stemme da? Min nærmeste krets ble engasjert, ulike aldre, og resultatet ble at det, i hvert fall for mitt vedkommende ikke stemmer. Jo, jeg lukter, men det var nok after shaven. Godt å vite da.
Jeg tror vi er en stor ressurs for store deler av samfunnet vårt, større enn mange er klar over. Nasjonaløkonomisk ligger det potensielt en stor gevinst i å ta oss i bruk. Da må man også sørge for at det er tilrettelagt for det.
Det er faktisk mange som forsøker å tale godt voksne og eldres sak, men skriver´n noterer seg at regjeringen foreslår å legge ned Eldreombudet. Neppe et godt signal det.
For øvrig kan vi godt leve med at vi på sykehjemmet blir bedt om å skru ned lyden på stereoanlegget vårt når Stones hyler gjennom høyttalerne våre. Rock the building, this is us!