På veghistorisk vandring i Bygland

Fånefjelltunnelen mellom Longerak og Lauvdal er velkjent for alle som har kjørt opp og ned Setesdalen. Færre har nok tatt turen over heia slik ferdafolket måtte i gammel tid.

Fånekleiva  i Bygland er et nasjonalt vegminne med fire generasjoner veg  og historie som går 500 år tilbake i tid. Da ble den første vegen over heia tatt i bruk – en kløvveg for fotfolk og ridende.

Turen vi beskriver her er andre generasjon veg som stod ferdig i 1842, en kjerreveg som nok var en stor forbedring fra den første. Veganlegget er blitt restaurert av Bygland kommune og Statens vegvesen, og fremstår som en flott turveg med historisk sus. Vegen slynger seg i krappe svinger opp i bratta, innrammet av mosegrodde stabbesteiner. Man er aldri i tvil om at man går på veghistorisk grunn. Utrolig nok så har det kjørt «automobiler» på vegen over Fånefjellet, den første så langt tilbake som 1909.

Først i 1923 ble det mulig å kjøre langs fjorden under det stupbratte Fånefjellet. Sikkert en utfordring den gang å anlegge veg i slikt terreng. Vegen går i halvtunnel et stykke i sør og er et klenodium i veghistorisk sammenheng. På grunn av rasfare er det forbud mot å gå på vegen.

I 1963 ble dagens tunnel åpnet for trafikk.

Rasteplass med utsikt

I dag er vegen over heia stengt for motorisert ferdsel, og vi parkerer bilen på en stor P-plass noen hundre meter før dagens tunnel på riksvei 9. En informasjonstavle forteller historien om Fånekleiva og alle fire generasjoner veg. Absolutt nyttig å lese for å få fullt utbytte av turen.

Vi følger slyngvegen oppover. Det er ganske bratt men fint å gå på fast underlag. Etter om lag halvannen kilometer flater det ut. Vi tar av til venstre over en trebro og på sti ut til utsiktspunktet som nok er målet for de fleste turgåere. Engelske ingeniørsoldater forlagt i leir på Gautestad har anlagt rasteplass og sikret kanten mot stupet med solid gjerde. Bord og benker er på plass, så her ligger alt til rette for å spise nista mens utsikten over Byglandsfjorden nytes. Rett under oss går halvtunnelen langs fjorden, men den er ikke synlig herfra.

Går du tilbake samme vei til bilen, blir det en kort tur på omlag tre kilometer. Mange velger å gå videre nordover og ned til hvor den gamle ferdselsveien møter dagens riksvei nord for Fånefjelltunnelen. Det er ikke tilrådelig å gå tilbake langs riksveien på grunn av mye trafikk og 80-sone. Fånefjelltunnelen er dessuten stengt for gående, det samme er halvtunnelen fra 1923. Her er det fare for ras. Eneste alternativ er derfor å gå samme vei over heia tilbake.

Fargerik historie

Det knytter seg mye historie til veganlegget i Fånekleiva. Det fortelles at da arbeidet med dagens tunnel ble lagt ut på anbud var det blant andre de lokale brødrene Horverak som leverte inn prisoverslag på jobben. De lå betydelig under de andre i pris og representanten fra vegvesenet lurte svært på åssen de kunne gjøre det så billig.

– Jau, du ser, eg begynne på eine sida av fjellet, og bror min på hi sia, så det er så grait, sa Horverak.

– Ja, men tenk om dere ikke treffer hverandre inne i fjellet?, undret vegvesenmannen.

– Horverak gned seg på haka og tenkte seg om eit bel. Så kom det:

– Jau, då fær dykk två tunnela til same preisen!

I dag kan vi konstatere at det er kun et tunnelløp gjennom Fånefjellet, så brødrene har tydeligvis lykkes med å treffe hverandre der inne.