Den motvillige politikeren

RIGETJØNN: Den pensjonerte elektrikeren og forretningsmannen, Eivind Sandvik, hadde sett frem til en anonym pensjonisttilværelse uten å bli gjenkjent og uten så mye som et bilde i avisen, men er ikke tilfreds med dagens politiske klima. Da klarer ikke en ildsjel å sitte stille i båten.

Eivind Sandvik (65) var med på å starte Industri- og Næringspartiet Kristiansand i oktober for to år siden. Da var han den eneste av ni stykker som ikke ville være med i styret.

– På stiftelsesmøtet var alle bare interessert i politikken og god kommunikasjon. I ettertid viste det seg at det ikke var tilfelle. Selv ble jeg ikke innkalt til et eneste medlemsmøte. Den gode kommunikasjonen var kun forbeholdt noen få utvalgte. For meg virket det som at det viktigste for enkelte var å kunne gå på møter og få betalt.

Nyvalgt

Det brøt med den idealistiske tankegangen til Sandvik.
– Det var ikke derfor jeg ble politiker eller gikk inn i det partiet. Det var på grunn av politikken som partilederen, Owe Waltherzøe, hadde overbevist meg om. Han ble senere dolket i ryggen av sine egne og startet derfor Det Norske Industripartiet for to uker siden, som jeg nå er valgt inn som leder for her lokalt.

Nå gleder han seg over å ta del i et parti med en sterk leder og medlemmer som ikke krangler om posisjoner, ifølge ham selv.
– Vi kommer aldri til å bli enige om alt, men Waltherzøe og meg er nok veldig like og enige om at Gerhardsen-politikken er kjempebra.

Sterke meninger

Eivind Sandvik har jobbet siden han var 12 år, som avisbud, på Esso i Auglandsbukta, og som elektriker. Etter hvert ble han leder. Hans varierte bakgrunn gir han erfaring fra alle samfunnslag, derfor har han sterke meninger om hva dagens regjering driver med.
– Det er ødeleggende for hele landet. Kronen styrkes ikke så lenge de store forretningsfolkene ikke har tillit til egen regjering. Hvorfor skal da utenlandske forretningsfolk og resten av befolkningen ha det?

Sandviks mål er at regjeringen må skiftes ut, og samtidig at Høyre ikke er løsningen.
– Regjeringen harselerer med de rike og mobber de fattige når de sier «de fleste klarer seg nok». DNI er klare på at vi trenger de rike for å ta oss av de fattige. Det er det ikke tvil om. Det samme sa og gjennomførte Einar Gerhardsen.

Anonym

Eivind Godtfred Sandvik skulle ikke bli politiker. Han så frem til en anonym tilværelse som pensjonist, uten å bli gjenkjent på gata, og uten så mye som et bilde i avisen.
– Jeg kunne ikke sitte stille i båten. Det samme gjelder samtlige i DNI. De fleste av oss har mange år i arbeidslivet. Dette er arbeidsfolk som ikke drømmer om å være politikere, men som tar til motmæle mot de siste årenes vanstyre.

Målet er å være veldig tydelige på hva de ønsker å oppnå, for å få støtte i velgerne.
– Hvis vi har ti saker som er viktige for oss, så skal vi ikke tulle med de sakene. Jeg stemte på Arbeiderpartiet frem til 1993, men de representerer ikke lenger arbeiderne. I 2013 stemte jeg FrP, men Siv Jensen var en enorm skuffelse, og forvandlet seg fra politiker til byråkrat på to uker.

En av hjertesakene er å ta seg av de svakeste.
– De som ikke har nok fortjener ikke å få 200 kroner høyere strømregning og 200 i høyere matutgifter samtidig med skattelette på en hundrelapp.

Vil senke skattene

De som har minst, skal ikke betale skatt, mener han.
– De som har en inntekt 25% av en stortingspolitiker klarer seg med, skal selvsagt ikke betale skatt. Øk skattegrensen med femti tusen! For øvrig må hele skattesystemet endres. Mitt personlige forbilde når det gjelder skatt er Nigel Lawson. Formueskatten må også bort: I dag må femte generasjons fisker fra Høvåg selge familie-eiendommen sin fordi de ikke har råd til formueskatt og eiendomsskatt. Slik skal det ikke være.

Sandvik har skattet med glede på inntekt, men er ikke glad i formueskatten.
– Det var hovedsakelig Siv Jensen som innførte formueskatten for meg. Hun senket skattene fra 27 til 23 prosent for bedriftene, samtidig økte hun verdiene på lokalene våre. Folk trodde vi fikk skattelette, men for meg var det motsatt.

Acer-avtalen omtaler han som farlig.
– Jeg er en god del på Kypros i vinterhalvåret. Der har alle innbyggerne samme pris på strøm. Den er dyr nå om dagen, men den er lik for alle. Det er i Gerhardsens ånd.

Idealismen har vært hos Eivind hele tida.
– Den fikk jeg av mormor. Hun er den eneste personen jeg har bilde av på mitt kontor. Mormor var min ledestjerne. Hun var raus og ga meg mange gode ord på veien. Jeg er så glad for at jeg ikke har latt meg korrumpere.

Spartansk

Vi møter ham i et spartansk og helt alminnelig kontorlokale på Rige som han eier. Jakken henger i vinduet av mangel på andre knagger. Det ligger planker på gulvet. Ellers finner vi ingen andre tegn til bruk. Han er tydeligvis ikke avhengig av komfort.
– Jeg har ikke brukt dette på lang tid. Dette kontoret skal nå partiet bruke sammen med Kulturfestivalen som jeg støtter.

Selv om han sitter godt i det etter over 50 års arbeidsliv og på slutten som bedriftseier bor han i det samme rekkehuset som da han giftet seg. Det har aldri interessert meg i å flotte meg utad med bolig på Gimlekollen, raske biler, rådyre klær og luksus, selv om jeg nok hadde hatt råd til det.

I stedet har han gjennom elektrikerfirmaet, KEAS, tatt inn folk som har slitt med å finne seg arbeid, og hjulpet andre på annet vis.
– Vi som kan må ta det ansvaret det kreves å få flyktninger i arbeid. Det gjelder det offentlige også, og det akter jeg å fremheve som politiker. Det er kjempeviktig slik at innvandrere blir en ressurs i stedet for at vi skal klage på dem. Det gir meg en stor glede å i å bidra til det. Jeg stiller også krav til dem, noe de respondere godt på.

Tvunget

Han føler det er sittende regjering som har tvunget ham inn i politikken.
– Jeg føler meg tvunget til det på samme måte som de rikeste føler seg tvunget ut av landet, til Sveits. Jeg er ikke motvillig lenger, selv om jeg ikke så for meg et politikerliv for fem år siden. Det burde vært unødvendig at jeg gjorde dette. Jeg må!

Selv om han aldri har drømt om å bli politiker, og selv om han ikke ønsker å komme inn på Stortinget selv, er han klar på at DNI skal inn på tinget.
– Norge trenger Waltherzøe på Stortinget. Norge trenger en ny Gerhardsen, og det er Owe Waltherzøe. Jeg egner meg ikke som stortingspolitiker, heller ikke i noe bystyre. Det eneste jeg kunne godtatt var en rolle som finansminister, men den jobben mener jeg halve Norge kunne gjort det bedre enn han som okkuperer den posten i dag. Det er helt krise.

Sandvik har også bakgrunn som leder av Bedriftsforbundet i seks år, men vil ikke si at han er en kjent figur.
– Mine venner er ikke enige i det, men jeg har i 15 år nektet journalister å ta bilde av meg fordi de blåste det så stort opp i avisen. Jeg ville jo bare hjelpe gründere. Som politiker nå er jo jeg bare pent nødt til å la meg avbilde siden avisenes arkivbilder av meg blitt gamle, ler han.

Kona hans er ikke så begeistret, og mener han jobber for mye.
– Kan du ikke være som andre folk og ta det litt med ro nå, spør hun. Nei, sier jeg. Hun må bare venne seg til at det ikke kommer til å være stille fra meg før jeg er 82 år gammel.