– Vi har alle sider vi ikke viser frem

Den kritikerroste forfatteren fra Kristiansand er i disse dager aktuell med sin sjette roman.

Elin Margrete Rognli (65) fra Hånes fikk strålende kritikk for sin roman, Capella, i 2019, av Sørlandsavisen Kristiansand. Nå er hun aktuell med sin sjette roman, Omissio, utgitt 28. april.

Selvpåført ensomhet

Hun har skrevet i jeg-form, denne gangen, for å komme nærmere karakteren. Boka handler om en kvinne som aldri ordentlig etablerer et eget liv utenfor barndomshjemmet, fordi hun føler en større forpliktelse overfor foreldrene enn hva som er vanlig.
– Ragnhild er enebarn, veldig flink på skolen, men ensom, og som lever i selvpåført ensomhet. Jeg kjenner flere slike som har blitt igjen hjemme, innrømmer forfatteren som opprinnelig er fra Halden.

Ungdommer fra små byer, gjerne fra landet, var forventet å komme hjem i helgene og hjelpe til på gården når de studerte i storbyen. Det er utgangspunktet for denne romanen.
– Det er mange som har hatt det slik, bekrefter Rognli.

Tida står stille

Hovedkarakteren i romanen er en slik person som returnerer til barndomshjemmet sitt.
– Ingenting forandrer gjennom årene. Huset er som et fotografi som om tiden står stille fordi alt forblir slik det alltid har vært.

Ragnhild vokser opp i et hjem med strenge, religiøse og overbeskyttende foreldre, som stenger verden litt ute og som er opptatt av å opprettholde en viss fasade. Hun utdanner seg som farmasøyt, men er ikke sosial.
– Hun er med i kirkekoret, men der er det bare eldre mennesker. Hun blir ikke med på studentfester i helgene fordi hun er alltid hjemme hos mamma og pappa. Det er ingen som kommer nær henne.

Henne største ønske er å bli apoteker, men blir forbigått av en mann, og det kan hun ikke fordra. Hun finner til slutt kjærligheten, men det ender ikke bra.
– Det er litt humor i boka og jeg spiller litt på min bakgrunn som apotektekniker.

Basert på virkelige personer

Handlingen utspiller seg på åttitallet, og selv om handlingen finner sted i Norge og karakterene er norske, har hun aldri jobbet så mye med en roman før.
– Jeg har jo møtt flere slike personer. Farmasøytene var veldig fornemme damer på åttitallet, og litt utilnærmelige. De skulle liksom distansere seg fra dem som var under dem og vise litt avstand til andre yrkesgrupper. Jeg har brukt mye tid på boka fordi jeg ville at det skulle være så realistisk som mulig, slik jeg husket at slike personer var og levde.

Hovedkarakteren, Ragnhild, er satt sammen av flere personer Elin kjente.
– Jeg ville ikke at det skulle være én person. Det er tre forskjellige personer som har inspirert til denne karakteren, og én av dem var lærer.

Andre tider

Hun må le litt på spørsmål om boka kan være til hjelp for noen som sliter, og påpeker at boka er et tilbakeblikk på en tid som ikke eksisterer lenger.
– Før i tida var det gjerne slik at sistemann i søskenflokken ble værende igjen for å hjelpe til hjemme, mens de eldre søsknene dro til sjøs eller giftet seg, slik at den som ble værende igjen endte opp med å bli som foreldrene, og gjerne forble ugift. Dagens ungdom er jo på sett og vis mer selvstendige. Jeg bare synes det er interessant hvordan en intelligent person med høy utdannelse og god jobb kan ende opp slik.

Hun bedyrer at det ikke kunne hendt henne selv.
– Nei, jeg var nok altfor nysgjerrig og glad i å være ute med venner, forteller skribenten. Karakteren er nok satt litt på spissen, men vi har jo alle sider vi ikke viser frem. 

Elin Margrete Rognlis bøker:

• Omissio (2026)
• Hold rundt meg når det snør (diktsamling, 2024)
• Annemones piano (2023)
• Capella (2019)
• En duft av ingefær (2016)
• Derfor er himmelen blå (2015)
• De sa det var en dans (2013)