Musikk å starte sommeren med

Her er noen av årets lokale musikkutgivelser du bør sjekke ut i sommerferien.

Ole Flugstad

Verdt å gå
SINGER/SONGWRITER – EP
[egenutgitt] – 10. november

Det er på overtid at vi omtaler denne utgivelsen. Ole Flugstad (bildet) er en artist fra Nordmøre men denne utgivelsen ble til da artisten var studerende og bosatt i Kristiansand. Sangen åpner med uimotståelig pop-groove á la Morten Abel på sitt mest organiske. Melodien er veldig søt og gir assosiasjoner til noen av Bjørn Eidsvågs senere utgivelser. Åpningssporet «Nerær enn du trur» låter veldig radiovennlig og ble listet på Sørlandsradioen i desember.
Andrelåta, «Om du treng me» er mer anonym og mer nedpå, men refrenget er fengende og er spennende nok til at man ikke klarer å la være å følge med. Fremdeles er radiopotensialet til stede.
Tredjekuttet er mer melankolsk og tar det hele enda et hakk ned på balladenivå med visper og dempede instrumenter og vokal. Refrenget drar oss likevel inn med hooket «Så ta meg med avsted kor enn det e».
Fjerde sangen ut, «Ikkje tenk mer på det» drar stemninga og tempoet opp igjen. Nå er vi nesten i Odd Nordstoga-land. I grunnen gir Flugstads uttrykk sterke assosiasjoner til det vi kan kalle Telemarks-soundet.
Femte sporet tar oss med inn i et viselandskap á la Vamp bare med en mer selvforklarende tekst. Tittelkuttet er spart til slutt og ligner mer på en amerikansk folk-rock-sak.

Denne EP´en vil appellere mest til voksne mellom 40 og 70 som foretrekker popmusikk fremført med ordentlige intrstrumenter, gjerne med folkepreg. Denne EP´en fortjener mer oppmerksomhet.

Erlend Ropstad

Londsia
VISE – SINGLE
Indie Recordings – 1. april

Denne venndølen har gitt ut 100 sanger. 101 med denne START-hyllesten. Han tar seg friheter på rim, men Ropstad setter autensitet over slike bagateller. Sangen er ikke egnet til å drive opp pulsen med raskt tempo og power-akkorder. Denne er fremført kun med kassegitar, men refrenget har potensialet til allsang. Teksten er mer privat enn tradisjonelle fotballsanger, og han synger om personlige opplevelser knyttet til fotballen som guttunge. Han synger litt småsurt, men det låter fint. Dette er en fin ode til fotballen.

Jakob Friis

Special Kind of High
RN´B – SINGLE
[egenutgitt] – 9. januar

Denne artisten fra Kristiansand har spilt inn en kjærlighetserklæring i form av en rhythm & blues-låt med tøffe gitarer, gospelkor og orgel. Den åpner med et friskt bass-lick som bringer tankene til 70-tallets Motown, men det hele blir fort forutsigbart. Innspillingen vitner om et solid håndverk i alle ledd, fra produksjon til fremførelse, men mangler originalitet. Melodien og arrangementet fremstår datert, med et tydelig 90-tallspreg, og kunne hatt fordel av en sprekere groove.
Denne lettbeinte låta passer veldig fint å starte sommerferien med. Fortjener plass i spillelista for ferien.

Alejandro Fuentes

Landslide
SINGER/SONGWRITER – SINGLE
[egenutgitt] – 5. april

Vi vet, dette er ikke Alejandros siste utgivelse. Den omtaler vi senere.
Dette er en gammel Fleetwod Mac-klassiker fra 1975, skrevet og sunget av Stevie Nicks.
Sangen er blitt utgitt av mange artister siden den gang, av både Taylor Swift, Smashing Pumpkins, Miley Cyrus, Harry Styles og Haim, men det er ikke noe innlysende valg dersom man ønsker å få noen smitteeffekt på søken etter den låta, ettersom det ikke er noen oppe-tempo poplåt. Når man innser at sangteksten handler om å føle seg gammel og sliten, er det enda mer underlig at Fuentes valgte å gi ut denne. Hans versjon er tro mot originalen, men enda mer nedstrippa, uten el-gitarsolo. Alejandros stemme kler låta godt, og klipringa på gitaren, som vi antar er hans, låter sabla fint.

Amelie Aldner

A Real Star
POP – SINGLE
Fashion Moves Music – 12. april

Amelie Aldner er en svenskfødt artist fra Suldal som synger om det å reise seg etter tunge tider. Artisten fremstår som en klassisk skolert artist. Hun har en dyp men klar stemme, tydelig diksjon og en dynamikk som bare de dyktigste sangerne besitter. Fraseringene og vibratoen hennes, for ikke å snakke om arena-allsangrefrenget, minner oss om åttitallets soul-artister, som Whitney Houston og Dionne Warwick. Dette er skikkelig flott, men helheten gir et lite moderne inntrykk.
I følge Spotify er dette hennes fjerde utgivelse, så med et mer moderne uttrykk fremover, kan dette bare gå én vei, og det er opp. Hun har gode melodier og tekster, en meget god sangstemme og en enorm «vocal range». Dette passer for dem som liker voksenpop.