Planter for fremtiden

En gjeng ildsjeler på Eg har gått sammen om å plante flere nyttevekster i bydelen for å bli mer sjølberga, både for denne og fremtidige generasjoner.
– Vi prøver å ta tilbake noe av det spiselige landskapet.

– Det finnes flere valnøttarter, men dette er den beste sorten, mener Marte Ulltveit-Moe, som er pådriveren for prosjektet. Alle involverte bor på Eg, bortsett fra Knut Hansen som er på besøk fra Vestlandet.

Benytter matjorden

Vi befinner oss like ved den nye fotballbanen mellom Solbergveien og Fanten, akkurat ved inngangen til Baneheia fra øvre del av Eg. Her plantes tre valnøtt-trær som neste generasjon kan ha nytte av.
– Det er ikke så lett å få valnøtter til å spire. Derfor er her tre forskjellige sorter som skal befrukte hverandre og gi oss mange nøtter. Vi prøver å ta tilbake noe av det spiselige landskapet og ikke bare la alt bli igjengrodd, forklarer Ulltveit-Moe.

Eg er et gammelt kulturlandskap med mye fruktbar jord.
– Vi diskuterte disse jordene som kan brukes til mye forskjellig. Ettersom de er egna for poteter og annen mat, valgte vi skråninger og skaukanten som ikke er egna for poteter. Vi får se hva vi gjør med jordene og akebakkene etter hvert. Her på Eg har vi mange kreative mennesker med gode ideer, særlig Hilde.

Hilde Gras er en nederlandsk tilflytter som har bodd på Eg i 19 år og som savnet noen nøttetrær.
– Her finnes jo mange frukttrær og bærbusker. Hvorfor ikke nøttetrær, tenkte jeg. Valnøtt-trær har jo vi ikke her fra før, forteller Hilde, som elsker å bruke valnøtter i salater.

Gjøres stas på ildsjel

Ett av valnøtt-trærne er døpt Grete, oppkalt etter Grete Moljord som har bodd på Eg i 30 år.
– Det er kjekt å få et tre døpt etter seg, og det er fantastisk å kunne ha Baneheia så nær.

Selv er hun mer opptatt av brennesle enn nøtter, og pleier å sanke brennesle ved Otras bredder.
– Jeg tørker det og bruker det til te og brødbaking. Det er utrolig sundt fordi det inneholder mange mineraler. Det lærte jeg av min mor. Hun var oppdatert på urtenes egenskaper. Meldestokk er vidunderlig i suppe. Brennesle er godt for mange plager, forteller den spreke 85-åringen. Hun fikk ærene av å trampe ned jorda rundt trærne da de var plantet.

En liten del av områdesatsingen

Christine Rasmussen beærer treplantingen med sitt nærvær på vegne av kommunen. Hun jobber i avdelingen Klima og areal, med areal og samferdsel spesifikt. I dag kommer hun som representant for områdesatsinga for Kvadraturen nordøst og Eg, hvilket er et femårig samarbeid med Staten hvor de får noen penger til å gjennomføre ulike prosjekter for å løfte livskvaliteten og levekåra i området.

– Det var Egsområdet velforening som spurte om vi ville bidra til å plante noen trær. Selv om dette spesifikke tiltaket er et bittelite grep i den store sammenhengen, støtter vi gjerne opp om gode initiativer fra grasrota i lokalsamfunnet, som handler om medvirkning og samskaping. Det er en fin symbolsk handling å plante trær for framtida.

Krysspolinerer

Hva som skal til for at trærne blir fruktbare er at de får stå i fred.
– Vi behøver også litt flaks med de første vintrene. Vi trenger at minst to av dem vokser opp, fordi de krysspolinerer, forklarer Marte.

Ved lekeplassen på Eg har gjengen også plantet nyttevekster som mynte, pipeløk og oregano.
– Kjempeflott, sier Knut Hansen om prosjektet. Han er på besøk fra Vestlandet og bidro til å grave hull i bakken slik at trærne kunne plantes.

– Sånn er det på Eg!, kvitterer Marte.