Karismatisk brobygger

I føljetongen Fargerike Kristiansand gir vi litt ekstra oppmerksomhet til fargerike kristiansandere som setter farge på tilværelsen og sprer glede med sin kreativitet og sitt gode vesen og pågangsmot. Dette er mennesker som skiller seg ut, på en positiv måte.

Cynthia Trydal er Kristiansands festivaldronning. Hun leder Den internasjonale kulturfestivalen, og blir rett som det er invitert til å kaste glans over andres arrangementer med sin utstråling, og fordi hun ikke er redd for å ta i et tak. Nå har festivaldronningen startet politisk parti fordi hun ønsker å gjøre mer for de marginaliserte.

Cynthia Trydal kom til Norge da hun giftet seg ung med en nordmann. Hun ble raskt glad i Kristiansand og valgte å utdanne seg og la seg døpe her da noen av byens innflytelsesrike herrer mente hun burde bli kristen.

– Jeg ville ikke døpe meg inne i kirken, men gikk med på et kompromiss, og dermed endte vi opp i Tredje stampe, med en stor følgerskare av politikere, sponsorer og pensjonister.

Uten filter

Hennes blide og inkluderende vesen har gitt henne mange venner i byen, både blant fattige og rike, norske og fremmedkulturelle, men mange vil kanskje si at hun mangler filter. Hennes direkte tale og mangel på blygsel har også gitt henne uvenner og ført til misforståelser.

– Jeg har ikke mange venninner, i alle fall ikke på min egen alder. De blir fort sjalu og misunnelig på meg. De forstår ikke alltid meg, men jeg har ingen problemer med at jeg skiller meg ut. Folk må få lov til å være forskjellige.

Ungdommelig

Selv om hun er godt voksen, er Cynthia ungdommelig til sinns, i snakketøyet og klesveien. Hennes venner ofte flere tiår yngre enn henne.
– De fleste vennene mine er i 20-årene. Jeg tiltrekker meg unge folk som jeg henger med, og de påvirker kanskje klesstilen min.

Cynthia sliter med helsa, men hun holder likevel tritt med folk som er mye yngre enn henne. Hun stiller til avisintervjuet en søndag morgen etter å ha stått på beina i 12 timer som vakt under Sommerbris.
– Da jeg var liten, måtte jeg gå i fire timer for å hente vann. Jeg kunne fylle to bøtter, og halvparten ville vært fordampet innen jeg var tilbake. Jeg er vant til å gå og stå mye, selv i stekende sol. Vi indianere er hardføre og vant med å bruke beina.

Vinner folks respekt

Hun er en spe dame som tiltrekker seg mange beundrende blikk da hun liker å pynte seg, og hennes milde fremtoning gjør at mange blir overrasket av at hun jobber som vekter, men det er kun fram til de blir kjent med henne.
– Min styrke er at jeg klarer å bli venner med alle. Jeg er ærlig, men snakker til folk med respekt, og da hører de på meg. Jeg er ydmyk men rettferdig. Derfor vinner jeg gehør blant folk som ikke har tillit til autoriteter, selv når jeg må være streng.

Når hun ikke er vekter går hun ofte med store hatter, som seg hør og bør når man kommer fra Texas, men det er ikke bare for å skille seg ut. Da hun vokste opp i indianerreservat i ørkenen mellom Houston og Waco, ble hun overeksponert for brennende sol. Hattene beskytter henne, slik at hun slipper hudskader.

– Pappa var spanjol men mamma var apache. Jeg vokste opp blant urbefolkningen, i hus som var laget av ting folk hadde kastet fra seg.

Fjong kriger

Cynthia er kjent for å være veldig uttrykksfull, og hennes mange gestikuleringer er noe hun tilskriver sitt spanske opphav.
– Jeg kommer fra flamenco-kulturen på min fars side, som er kjent for grasiøse bevegelser, men den krigerske apachen i meg kommer frem når jeg blir sinna. Da går jeg hjem og maler ansiktet mitt med krigsmaling, ler hun.

Apropos maling, marsjerte hun en gang naken ned Markens kun iført kroppsmaling. Det var i forbindelse med paraden under kulturfestivalen som hun har drevet i 11 år.

– Det var ikke første gangen jeg gikk naken ned Markens. Jeg gjorde det også som russ. Jeg har ingenting imot å provosere, men ikke for mye. Jeg liker samtidig å engasjere folk og hjelpe andre, enten det er å få fremmedkulturelle til å være med på å vise frem hva de har å by på, introdusere folk som kan hjelpe hverandre, eller det er å stille opp som frivillig på arrangementer for eldre. Det gir meg glede.

Behovet for å være til hjelp for andre, gjorde henne nesten til portugiser da hun ble enke.
– Jeg trengte en ferie og spurte meg frem til den roligste og fredeligste landsbyen. Der ble jeg i fire år. Jeg følge meg så hjemme. Jeg hadde ingen hotellreservasjoner og var invitert inn i varmen av lokalbefolkningen. Da jeg oppdaget at en av kvinnene ble mishandlet av sin ektemann, dannet jeg en kvinneallianse med nabokjerringene der for å beskytte henne.

Startet politisk parti

Denne gleden over å se andre få det bedre har også ført henne inn i politikken. Hun startet nylig Helsepartiet fordi hun vil gjøre noe med helsetilbudet i byen.
– Alt henger sammen med helse. Det går ut over helsa til folk når de får dårlig råd, og de som har dårlig helse har ofte dårlig råd i utgangspunktet.

Hun peker blant annet på økte bompenger og at alt er blitt dyrere.
– Folk sliter seg ut og stadig flere strever med stress. Gapet mellom rik og fattig øker.

Helsepartiet fikk ikke nok medlemmer til å bli et selvstendig parti, og har derfor blitt en del av Industri- og næringspartiet, som nå øker i oppslutning og popularitet.
– Jeg vil alltid arbeide for å gjøre Kristiansand til en bedre og mer inkluderende by, politiker eller ei.

Åpen for forhold

Når det gjelder kjærligheten, er Cynthia åpen for stevnemøter og hun har ingen strenge krav til utseende.
– Han må se skikkelig, renslig og representabel ut. Han må tåle at jeg er meg selv og har egne meninger, men jeg ønsker ingen tøffelhelt som jatter med meg. Jeg ser etter en intelligent, fordomsfri og kunnskapsrik mann som er sikker på selv. Han må akseptere at jeg har mange mannlige kolleger, og har med profilerte menn og unge artister å gjøre. Jeg vil ikke ha noen rundbrenner, men han må kunne kurtisere meg.