Ble veiet og funnet for tung

Tre lokale rockeband inviterer til en mini-festival på Kick i kveld, for å markere at de har ny musikk på gang. SubTrees sendte inn en ny sang til vurdering til MGP, men er lettet den ikke ble plukket ut. – Jeg vet ærlig talt ikke om jeg ville sett ut i paljetter, boa og strutteskjørt, repliserer den mannlige frontfiguren.

– Charlotte skulle egentlig bare synge på en plate, men så ble det så bra at vi inviterte henne inn i bandet som et fast medlem, forteller Rikard Klungland, vokalist i SubTrees om hans nye kvinnelige med-vokalist, Charlotte Schøgren, som til vanlig synger i Chasing Charlotte. Dermed tar hun over stafettpinnen etter Albertine Weisser.

Ny vokalist

Schøgren kom inn i bandet på tampen av fjoråret og var med på SubTrees sin konsert under Romjulsrock. Hun understreker at hun skal fortsette med Chasing Charlotte, selv om hun nå er med i SubTrees:
– Her får jeg anledning til å bruke stemmen på en annen måte. Her får jeg mulighet til å skrike litt ut, mens Chasing Charlottes musikk er mer rolig og nedpå.

– Charlotte er jo en naturkraft. Hun har ei urdame inni seg som trenger å få kommet ut og herja litt, bedyrer Klungland mens han sammenligner intensiteten hennes med Mari Boine, Björk og Patti Smith.

Plateaktuelle

Det er ingen headlinere på konserten, mener de.
– PowerRide er festmusikk, så de spiller sist. Nest siste for kvelden er jo «sweet spot´en». Vi liker oss der. Men om Tons og Rock ringer om to år, kan vi gjerne ofre oss, og spille sist, sier Klungland på vegne av SubTrees, til alles latter.

PowerRide slapp album i fjor, mens Omegashift holder på å spille inn plate. Dem som lanserer plate i dag er SubTrees, og den er titulert «…A lifetime in the shadows».
– Sangene blir til ved at jeg kommer med noen ideer, også knar vi dem ut sammen på øving, men jeg skriver tekstene, forteller Rikard om SubTrees sin musikk.

Det er et vidt spekter av temaer på albumet, skal vi tror frontmannen.
– Det er mange ting som irriterer en i livet, det er mange ting som står stille i verden og ens eget liv, det er mange som fortjener en langfinger, og så er det veldig fint å kikke litt i bakspeilet og se at en har kommet seg videre. Tittelen handler om at en prøver å legge ting bak seg og se fremover.

Omegashift er i studio nå og har planer om å slippe sitt album til høsten.
– Den består av seks lange låter. Det blir en egen lanseringskonsert når den er klar, sier Bjørnar Moum Jacobsen. Bandet har tidligere gitt ut en EP.

Sprikende sjanger

Når SubTrees blir bedt om å beskrive musikken, stilner praten litt.
– Det er litt prog, men det er en blanding av flere ting, påstår gitarist, Hans Dalen.

– Vi er litt alle veier. Det er i alle fall dynamisk, fra sart og forsiktig til spille med all kraft i én og samme låt, tenker trommisen, Petter Gordon Jensen.

– Indie-rock med et streif av metal, påstår Charlotte.

– Det er jo litt pop, au. Enkelte av tingene er jo lette å synge med på, mener Rikard.

Melodi Grand Prix

Diskusjonen kommer inn på prosentandel diskorytmer, og hvorvidt bandet har noen likhetstrekk med Abba.
– Vi har fått høre at sangen «Under» er en grand prix-låt. Vi sendte den inn til vurdering, men sangen ble veiet og funnet for tung. Finland har jo bidratt med heavy musikk noen ganger, og vi skulle ha klart å feie finnene av banen med Under, mener Klungland.

– ­Det er flere sanger med grand prix-potensiale, kommenterer Petter.

– Jeg vet ærlig talt ikke om jeg ville sett ut i paljetter, boa og strutteskjørt, repliserer den mannlige sangeren.

Rikard innrømmer at han er inspirert av popmusikk.
– Jeg er litt svak for engelsk sutrepop med stygg gitarlyd. Bytt ut den stygge gitarlyden med den fine gitarlyden til Bel Canto, så plutselig har du noe spennende som ligger under det Hans gjør. Noen av arrangementene låter electronica mens andre er mer som klassisk.