Hvor mange sjanser skal pelsdyrnæringen få?
Den 15. januar stemte Stortinget for at mink og rev fortsatt skal sitte i bur på norske pelsfarmer. 238 pelsdyroppdrettere vant over hensynet til folkeviljen og én million rev og mink i bur. Hvordan kan de folkevalgte forsvare dette valget?
Politikerne later som om de synes dyrevelferd er veldig viktig. Samtidig forsvarer fortsatt Høyre, Kristelig folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet pelsdyroppdrett, til tross for at et flertall av velgerne til alle disse partiene mener pelsdyroppdrett er galt.
I stortingsdebatten om pels tidligere i januar begynte KrFs Line Hjemdal med å si «Dyrevelferd skal fortsatt være førsteprioritet.» Hun fortsatte: «De aller fleste pelsdyrgårder har god dyrevelferd.» KrF og Hjemdal vet utmerket godt at Veterinærinstituttet, Veterinærforeningen og Mattilsynet er samstemt i at rovdyr som rev og mink aldri kan ha god dyrevelferd i små nettingbur. Partiet som er basert på Jesu lære om nestekjærlighet, moralsk etterrettelighet og å ta vare på skaperverket, stikker rett og slett hodet i sanden når de gir pelsdyroppdrettet sin velsignelse til å fortsette.
I sin benektelse av klare faglige vurderinger fra landets fremste ekspertise på dyrevelferd, vil KrF fremdeles at vi skal tro på dem.
Det er nok mulig politikerne hadde fått mer respekt hvis de hadde turt å si sannheten: KrF, Høyre, FrP og Sp kan si «dyrevelferd» så mange ganger de orker, men de bryr seg egentlig ikke om at dyrene lider. Så lenge noen kan tjene penger på dyremishandlingen, er det greit.
Sp har gått lengst i å kalle en spade for en spade. Heller pelsdyroppdrett i Norge, enn at produksjonen skal foregå i Kina, var budskapet fra pelsdyrtilhenger Geir Pollestad. Altså; la oss heller mishandle dyrene selv enn å la noen andre gjøre det.
SVs Torgeir Fylkesnes repliserte sjokkert tilbake til Pollestad: «Er alt tillatt og skal subsidieres så lenge det har noe med bønder å gjøre?». Samtidig påpekte Fylkesnes det mange av oss tenker, når han undret seg hvorfor det er så viktig for partiene å beskytte en subsidiert næring som kommer rike kinesere til gode. For det er i Kina det foregår. Nordmenn vil ikke ha pels lenger. For å få solgt pelsen, må 99 % av den eksporteres til Kina og Russland.
Sveinung Rotevatn fra Venstre forsøkte så godt han kunne å opplyse debatten. Han påpekte det faktum at Stortinget i 2003 ga pelsnæringen en frist på ti år til å forbedre seg. Den fristen har de ikke holdt. Videre spurte han om det de fleste alminnelige mennesker antagelig lurer på nå: Hvor lenge skal stortingsflertallet fortsette å gi pelsnæringen nye sjanser?
Live Kleveland,
Kommunikasjonsleder og jurist i Dyrevernalliansen
