skip to Main Content
Foto: Colourbox

Stopp kjeften

Jeg ble kjeftet på. Regelrett skjellet ut. Før jeg hadde gjort noe. Av en voksen mann. En sint voksen mann. Det var i forrige uke. Jeg tenker på det ennå. Hvordan det føles å bli kjeftet på.

Hvorfor noen gjør det. Uten å tenke noe mer over det. Uten at de har vurdert en annen mulighet å henvende seg til en ­annen på.

Jeg liker å planlegge veien mens jeg går. De som må planlegge veien først, før de går den, blir ofte irriterte på sånne som meg. Sånne kreative folk som plutselig krysser veien, eller tar en u-sving fordi de kom på noe annet de heller ville gjøre, gjør dem stresset. Det hender jeg blir irritert over de som ikke viker fra kursen sin også. Selv om det kommer opp spennende tilbud langs veien. Men jeg kjefter ikke på folk. Eller gjør jeg det? Er barn folk?

Litt på siden
Det er ikke første gangen. Jeg tror ikke jeg opptrer på en provoserende måte heller. Kanskje av og til. Når jeg ikke opptrer på en forventet måte. Det kan vel hende at jeg fra tid til annen balanserer litt på siden av regelverket. For at ting skal gli litt lettere uten altfor mange byråkratiske omveier.

Klikker i vinkel
Når femåringen har forestilt seg å bli hentet i bil i barnehagen, og mamma kommer med sykkel, som innebærer at den lille, trøtte kroppen må gå opp den lange oppoverbakken på vei hjem, og han svarer med å nekte. Når han klikker i vinkel og prøver å velte sykkelen med alle handleposene på styret, og holder bakhjulet igjen med all makt når vi passerer Amfi, fordi han vil inn og kjøpe en Legofigur. Da renner det over. Jeg burde telle til ti, men i stedet skjeller og smeller jeg og truer med å la både han og sykkelen bli igjen i byen.

Ok, jeg kjefter på han som ville ta en ­spontan omvei på vei hjem. Han som ville gjøre noe annet enn å dra rett hjem for å lage middag. Jeg kjefter på sånne som meg selv…

Slår med tungen
Noen psykologer hevder at å kjefte på barn er det samme som å slå dem. At det gjør like mye skade. Noen kaller det å slå med tungen. At barnet krymper seg under kjeften. At å bli skjellet ut, gjør at de blir mindre glade i seg selv. Det er ingen god følelse å bli kjeftet på. Enten du er voksen eller barn. Når jeg leser i synonymordboka, finner jeg syv andre ord for å skjelle ut: fornærming, forutmykelse, hån, krenke, krenkning, skam, ærekrenking. Ikke særlig oppløftende ord. Ord som krymper deg. Ord som får deg til å føle deg liten. Hvordan kjefter man på en god måte?

Som en sint gorilla
Denne sinte voksne mannen som møtte oss denne utetimen, la oss kalle ham en gymlærer fra en mindre by på Sør­landet, han mente tydeligvis at jeg opptrådte provoserende. Det provoserte ham at en lærer og 10 elever fra Voksenopplæringen gikk inn porten til kunstgressbanen for å spørre ham om vi kunne bruke et lite hjørne av banen til en ordlek med ball som vi spontant bestemte oss for å ha ute i varmen siden vi trengte en pause fra det lille klasserommet. Han brølte til oss før vi hadde åpnet munnen for å spørre om dette. Han sa han var så lei av folk som bare tok seg til rette. Om han hadde opplevd det før? Nei, det hadde han ikke. Men hvorfor så fiendtlig tone da, spurte jeg ham, men fikk bare et snøft til svar. Han var nok redd for at det kom til å bli et problem og ville ta det onde ved roten. Sånn at vi i fremtiden skulle skjønne at vi måtte holde oss langt unna banen. Som en sint gorilla fortsatte han å kjefte på elevene sine som løp rundt på gressbanen.

Jeg spurte dem ikke om de likte gymtimen. Det var det vel heller ikke meningen at de skulle.

Back To Top