fbpx
skip to Main Content

Hjelp, jeg har mistet retten til dagpengene mine!

Starten på 2021 går nok ikke helt som vi håpet sånn «korona-messig». Jeg skjønner at det er ille at vinmonopolet har stengt i Nordre Follo, men nå har jeg og flere andre mistet retten til dagpenger og det er faktisk verre.

Ikke nok med at reglene for dagpenger i kombinasjon med arbeid er vanskelig nok å forstå seg på fra før. Nå har regjeringen endret reglene igjen. Og jeg som nettopp hadde forstått de gamle. For som jeg har skrevet om i tidligere kronikker, så er det altså ingen drøm å «gå hjemme på dagpenger». Vel, så er jeg snart jurist å regne etter alle reglene jeg nå har blitt tvunget til å kunne utenat. I tillegg er jeg snart matematiker med tanke på alle regnestykkene jeg må regne ut hver 14 dag da meldekortet skal sendes. Men jeg kan ikke smykke meg med noen av titlene av den grunn. Ei heller får jeg jobb som rådgiver i NAV, spesielt ikke etter dette innlegget.Det eneste positive jeg klarer å hente fra situasjonen akkurat nå er at jeg ser at det er blitt trendy med mørke ringer under øynene. For om jeg var stresset og sov dårlig fra før, så har i hvert fall dette gitt meg mer stress enn jeg ante var mulig og tatt fra meg nattesøvnen totalt. Mørke fashionable og trendy ringer er absolutt tilstedte under mine øyne.

Bakgrunn
Fra og med 20 mars 2020 trådde det i kraft en midlertidig regel som sa at enn nå kunne jobbe inntil 60 prosent av fastsatt arbeidstid og fortsatt ha rett til dagpenger. Dette skulle gjelde frem til 31 desember 2020. Før dette var det 50 prosent (som er det ordinære regelverket).

Omfanget av permitteringer har skutt i været etter koronautbruddet. Både permitterte, arbeidsledige og arbeidsgivere fikk da mer kompensasjon med nye regler. Forhøyet dagpengesats, forlengelse av maksperioden på dagpenger for å nevne noe. Men ikke nå lengre. Betyr det at korona er over nå!?Økningen fra 50 prosent til 60 prosent, gjorde da at det var mye lettere å kunne finne mer arbeid, også om enn hadde fått en fot innenfor fra før. For det er jo det både NAV og «vi» vil. Vi vil jo jobbe. Vi vil jo tjene penger. Vi ønsker jo å være selvstendige.Men, fra 1. januar i år er vi da tilbake til de ordinære reglene igjen. Da enn i perioden mars til desember hadde en miko-sjans for å komme ut i 100 prosent arbeid, for oss som er arbeidsledige eller bare har en deltidsjobb, har enn nå nærmest ingen.

Føles det som. I hvert fall ikke om enn ikke ønsker å ta sjansen på å bli økonomisk ruinert underveis.

Vanskelig
Med mindre du står i denne situasjonen selv, så kan det være litt vanskelig å forstå. Så la oss bruke meg selv som eksempel.

I mitt tilfelle er fastsatt arbeidstid satt til 29 timer. Det er dette som står i vedtaket mitt om dagpenger. Og det er disse 29 timene NAV bruker som utgangspunkt når de skal regne hvor mye 50 prosent er når du skal jobbe og levere meldekort.

Under korona så har jeg klart det umulige. Jeg har fått meg jobb. Ikke 100 prosent, men 40 prosent. Siden NAV regner 50 prosent av min fastsatte arbeidstid på 29 timer og ikke av en full arbeidsuke på 37,5 prosent, får jeg nå er stort problem når vi er tilbake til det ordinære regelverket igjen.Der jeg tidligere kunne sette 15 timer i uka på meldekortet å være godt innenfor grensen for jobb og samtidig beholde dagpengene, kommer jeg med dagens nye regler med 1 time for mye og mister med dette absolutt rettigheten på ALLE dagpengene mine. Jeg skjønner det bare ikke. Er det ikke meningen at folk skal bli motivert til å jobbe? Er det ikke meningen at sjansene for å komme seg ut i arbeid er størst mulig? Det å kunne arbeide inntil 60 prosent av fastsatt arbeidstid hjalp, så om det skulle endres til noe, så burde den jo blitt høynet?

Ikke bare under Corona, men ellers også. I hvert fall så burde jo NAV heller regne arbeidstid av en vanlig arbeidsuke på 37,5 timer og ikke hente disse tallene andre plasser. Dette gjør jo igjen at det blir enda mer vanskelig å komme ut i jobb. Hvorfor er det sånn?

Jeg blir altså «straffet» for å ha klart å finne meg arbeid selv. På grunn av koronapandemien er arbeidsmarkedet i dag allerede vanskelig. Det er ikke lett å finne en 100 prosent stilling. Det er vanskelig å finne noe i det hele tatt. Folk blir stadig permittert og bedrifter er redde for å ansette. Det enkleste å gjøre for å få en fot innenfor arbeidslivet er jo å takke ja til en ekstrajobb, ringehjelp og lignende. Dette er du faktisk lovpålagt å takke ja til, sa NAV på telefon til meg. Ironien her er jo at å takke ja til dette kan gjøre at du høyst sannsynlig taper inntekt. Hva gjør enn da, spurte jeg? Hvordan skal jeg klare meg på lønn fra en 40 prosent ansettelse, og en mulig tilkallingsjobb? Bruk dine oppsparte midler, sa Nav. Fins det i det hele tatt et eneste menneske nå etter korona som er arbeidsledig og som har oppsparte midler igjen?!

Da må du gå på sosialen, svarte NAV. «Er du ikke takknemlig for det du får?», vil noen kanskje spør. Joda, det er jeg. Men når du jobber så hardt du kan for å holde hodet over vann og ut i arbeidslivet og følger alle regler NAV gir deg, ja da er det veldig demotiverende å se at du mister inntekt på veien. Spesielt samtidig som at de som ikke har funnet noe jobb i det hele tatt beholder alle dagpengene sine.

Bare demotiverende er det dog ikke, da det irriterte meg nok til å bli noe motvillig motivert til å skrive denne kronikken.

 

Back To Top