Tusen takk kjære lesere og annonsører!

Like lite som i alle andre næringer, visste vi i kristiansandsavisen hva som ventet oss da fremmedordet Korona, etter hvert Covid-19, plutselig ble dagligtale og dominerte nyhetsbildet i Norge og resten av verden i året som ville komme. Fremtiden var usikker for en lokalavis som i stor grad drives av ildsjeler med idealistiske intensjoner.

Hva dette Korona-viruset skulle stelle i stand for oss her i trygge Kristiansand skulle vi straks få erfare da den første bølgen slo inn over oss. På få dager forsvant store deler av annonsørene som avgjør mesteparten av inntektsgrunnlaget vårt, penger som går til lønninger, trykkeri, produksjon og distribusjon. Store partnere som festivaler og kulturarrangører gikk i total lockdown, og med 1 million kroner i avbestillinger på under en uke visste en lite om hvordan dette skulle gå.

Annonsørene vil alltid være den økonomiske ryggraden i enhver avis, spesielt for selvstendige lokalaviser uten støtteordninger eller større organer å lene seg på. Uten gode annonsører som satser og tror på oss har vi heller ingen redaksjon, en av de viktigste funksjonene i en avis, men også den mest kostbare. En avis uten redaksjonelt innhold til leserne er heller ikke interessant for annonsørene, her er det ikke høna og egget men begge deler på en gang.

Skulle vi bare legge på røret?

Det var absolutt en mulighet, bortsett fra at det var det ingen som ønsket. Det ville heller ikke våre trofaste lesere, eller annonsører som tror på det vi driver med. Sånn sett var det bare en ting å gjøre, kjempe for å fortsette. Med minimal besetning, dugnadstimer og et ønske om å vise at vi er her for å bli.

De første avisene fikk budskapet «valgfri annonse, betal det du vil!» og kunne så vidt skryte av å gis ut i null. Det lille vi investerte gikk til avisstativer på alle dagligvarer og offentlige steder, som i ettertid har vist seg å bli kanskje den mest verdifulle distribusjonen vi kunne ha. Nettavisen fikk også et uforventet hopp, og det viste seg fort at lyset i enden av tunnelen, og lesere og annonsører som ønsket oss i live, var langt større enn vi først hadde trodd.

Nye muligheter
For 5 år siden påtok vi oss ansvaret som ny redaksjonell lokalavis i Kristiansand. Da «storebror» valgte å legge ned vår forgjenger og satt igjen med totalt avismonopol, så vi på det som viktig ikke bare for leserne, men også for å ivareta annonsørene med et konkurrerende alternativ, og sørge for god kvalitet og rettferdige priser. Konkurranse vil alltid være i kjøperens favør, når organer må konkurrere om annonsørenes tillit og annonsekroner. Når samme «storebror» nå har fullstendig monopol på postkassedistribusjon, og velger å nesten doble distribusjonsprisene utelukkende for oss, ser vi en gylden mulighet til å gjenta suksessen med et eget distribusjonsbyrå i det nye året.

Avisen kommer stadig ut, mens koronapandemien fortsatt herjer folk og samfunn. Fortsatt henger ikke bare Covid-19 med – det gjør også leserne våre! 8000 mennesker tar med seg avisen fra våre stativer hver 14. dag, i tillegg til alle de som får den i postkassen! 20.000 besøker vår nettavis hver måned, annonsørene viser stadig større tillit og interesse til oss i et tøft marked, og nå kan vi også rutte med helt ny distribusjon til hele Søgne, så vel som å dekke «nei-takk til reklame» igjen!

Så, kjære lesere, vi takker for lojaliteten og ønsker at markedet og samfunnet snart normaliserer seg slik at vi kan senke skuldrene litt alle sammen. Og i tråd med det skal vi sammen bygge en stadig mer spennende og informativ lokalavis for Kristiansand.