Ny vri på Disney-favoritt

Det var en fullsatt sal, i henhold til smittevernrestriksjonene, da Askepott ble vist i Sigurd Lie-salen på Kristiansand kulturskole, onsdag 19. mai.

KRISTIANSAND: (Foto: Peter Jönsson).
Det var en fornøyelig opplevelse å se det klassiske Disney-eventyret bli levendegjort med musikk, dans og scener man ikke har sett i noen av barnebøkene om Askepott – prinsessa som ble kuet og undertrykket av sin fryktelige stemor og stesøstre, etter at faren døde, men som får prinsen til slutt.

Utfyller
I det omtrent 90 minutter lange teaterstykket, eller musikalen rettere sagt, får man servert utfyllende scener som dramatiserer kontrastene ytterligere, som for eksempel kampen og drømmen prinsen har om å bli behandlet som en vanlig gutt. Man får også stiftet bekjentskap med flere mennesker i kretsen rundt, spesielt den gifteklare prinsen. Hele 16 skuespillere medvirket i stykket, nesten alle var tenåringer eller i begynnelsen av 20-årene.

Piffer opp
Det oppjusterte persongalleriet, som for eksempel inkluderer en konfliktsky konge (faren til prinsen), en kontrollerende men velmenende dronning (moren til prinsen), et lettskremt postbud, en fisefin moteekspert fra Paris, og de typete og flørtende tjenerne til prinsen, bidrar til mye etterlengtet krydder for å piffe opp en velkjent og traust eventyrklassiker.

Gjenkjennelig
Spesielt stesøstrenes bortskjemte oppførsel var lett å kjenne igjen. Det var nok mange foreldre i salen som kunne nikke gjenkjennende til deres krangling og selvtilfredshet da det er mange tenåringer som oppfører seg slik i dag. Det gjør det også vanskelig å kritisere manusforfatter for de gangene stesøstrene sa hold kjeft. Vi vet det er vanlig språkbruk blant unge, men dette er en forestilling som helst trekker yngre barn.

Bra skuespill
Ellers var det jevnt over et bra nivå på skuespillernes prestasjoner hva gjelder innlevelse, danseferdigheter og sangtalent.De fargerike kostymene kunne vært mer forseggjorte for å øke underholdningsverdien, men det var liten tvil om hvem som skulle forestille hvem. De spesialskrevne sangene satte prikken over i´en og gjorde at 90 minutter føk forbi.

Fengende musikk
Musikken levnet ingen tvil om at det var en musikal man overværet, men sangene greide å styre unna de verste musikal-klisjeene. Her var det også friske og fengende poplåter som kunne vært spilt på radio. Det var ikke fritt for at man gikk og nynnet på avslutningsnummeret resten av kvelden. Bandet gjorde også en god jobb, men akustiske trommer tar alltid litt for mye plass i lydbildet, i denne salen, slik at det går litt på bekostning av selve sangen. Kanskje man skulle forsøkt med elektrisk trommesett?

Modernisert innhold
Det var også spesielt gledelig å se at forestillingen valgte å vinkle innholdet mer i retning av hva jentene ønsket, enn guttas, og da prinsens, umiddelbare behov. Den gode feen var strippet for sine overtroiske vinger og fremstod mer som en skytsengel som ble levende kun i Askepotts fantasi. Moralen var nemlig klar: Det er bare du selv som kan gjøre drømmene dine virkelige, ved å kjempe for dem og ikke la seg pelle på nesa.Den endelige dommen må være at stykket er anbefalt og passer barn og voksne i alle aldre.

Fortjener applaus
Hovedrolleinnehaverne krever i alle fall en stor applaus for å huske og spille ut så mye dialog, sangtekster og dansetrinn. Askepott ble levendegjort av Tora Skogvoll Brostrøm, mens prinsen ble spilt av Samuel Balsnes. Charlotte Natvig personifiserte den onde stemoren mens det var Mari Wrånes Visser og Chritiane Ottosen Gjøvland som hadde rollene som de frekke stesøstrene.