Teater blant barndommsminnene

Unik tidskapsel:

Mellom 24. juli og 14 august blir den ­gamle barnevognbutikken på Strømsbuveien i ­Arendal gjort om til scene for en lokalprodusert ­versjon av Jon Fosses teaterstykke Mor og barn.

Det er teatergruppen Agder Nye Teater som ledes av regissøren Magnus Sparsaas, som har tatt med seg et team av unge nyutdannede scenekunstnere til hjembyen for å lage en ambisiøs forestilling.

Tidskapsel
Forestillingen foregår i en unik teatersetting. Et gammelt hus med en barnevognbutikk, og gaten utenfor, gjøres om til et teater. Publikum sitter utenfor og ser det som spiller seg ut i butikklokalet. Lyden får de gjennom hodetelefoner. På den måten kommer publikum tett på skuespillerne. Ekstra finurlig er det at den nedlagte butikken inneholder en barnevognsamling med vogner fra 1890 opp til 2000-tallet.

Butikken på den gamle innfartsåren er et kjent landemerke for mange. Her har mange handlet sitt barneutstyr hos familiebedriften som var i drift frem til tidlig på 2000-tallet. Etter at butikken stengte har eieren Alf Rune Jensen latt den originale innredningen bli stående sammen med mye av vareutvalget. Det har nesten utviklet seg til et slags uoffisielt museum, sier regissør Sparsaas.

–Jeg har syklet forbi her mange ganger og kikket nysgjerrig inn vinduene gjennom årene. Sånne steder som holder liv i historien og kan gi oss en påminnelse om at fortiden er viktig. Her kan mange generasjoner gjenkjenne barnevogner og leker fra sin oppvekst. Huset er en tidskapsel og en nydelig ramme for å fortelle denne historien om barndomstid og foreldrerollen, forteller regissøren. Mye ligger altså til rette for en sjelfull og unik teateropplevelse i Arendal i sommer.

Gjenforening
Mor og barn handler om en mor som gjenforenes med barnet sitt som hun ikke har sett på nesten femten år. De har ikke hatt kontakt fordi moren ikke ønsket å ha barn og forsøkte å søke en abortnemnd, men ble nektet muligheten til abort. Rett etter at barnet ble født reiste hun bort og overlot sønnen til hennes foreldre, altså barnets besteforeldre. Sparsaas forteller at det er sønnens forsøk på å forstå morens handlinger som er drivkraten i forestillingen. Han har vært bitter fordi han har vokst opp så alene, men har behov for å tilgi for å forsøke å gå videre i livet. Forestillingen tematiserer skeivhet, religiøs tro og feminisme, sier han. Moren dro fra sine religiøse foreldre for å kjempe for kvinners rettigheter i årtier der de rettighetene som nå finnes ikke var like selvfølgelige. Hun ønsket også å leve fritt som lesbisk. Da var familien, med en stabil konstellasjon av Mor, far og barn, til døden skiller dem ad, noe moren ville kjempe for å utvide rammene for, sier Sparsaas. Nå vil sønnen gjenforenes og prøve å forstå de valgene som gjorde at han vokste opp uten en familie rundt seg. Sparsaas sier at han liker når teaterstykker kan debattere en sak fra to ulike perspektiver og likestille de perspektivene slik at begge syn både blir gjort forståelige og utfordret. Her forstår man like godt både moren og barnet, og i all deres ulikhet har Fosse skrevet et håpefullt stykke om forsoning og tilgivelse, sier regissør Sparsaas. Han oppfordrer folk til å ta turen for å få en helt spesiell opplevelse i sommerkvelden.