20 år i fredens og forsoningens tjeneste

«Arkivet» – skrekkens hus under okkupasjonen – er blitt et senter for menneskeverd og brobygging mellom mennesker. Denne høsten markeres det på ulike vis at det er 20 år siden ARKIVET freds-og menneskerettighetssenter ble åpnet.

– Det skulle jo egentlig vært i vår, denne markeringen, siden offisiell åpning fant sted på frigjøringsdagen 8. mai 2001, forteller Birgit Amalie Nilssen, programansvarlig på ARKIVET. Covid-19 gjorde det umulig, men nå skal det tas igjen til gangs ut over høsten. Selve jubileumsuka fant sted i forrige uke med arrangementer som favnet vidt, både tematisk og med hensyn til ulike aldersgrupper. Et viktig poeng med jubileet er å vise bredden i virksomheten i det som en gang var Gestapos hovedkvarter i Agder og hvor mange ble utsatt for harde avhør og tortur. Fra sin nokså spede start for 20 år siden, med 1-2 ansatte, har arbeidet vokst til en mangfoldig flora av virksomheter som beskjeftiger godt og vel 20 ansatte samt et korps frivillige.

Større rom for menneskeverd
Krigsseilerregister, fangehistorie, fokus på inkludering og mangfold, samt forskning i tett samarbeid med UiA, er blant virksomhetene. Formidling av krigshistorie til ungdomsskoleelever som får omvisning på huset er også en sentral del. Motto for ARKIVET freds-og menneskerettighetssenter er «Større rom for menneskeverd». Gjennom å formidle historien om hva som skjedde på ARKIVET i årene 1942-45, i regi av en okkupant som hadde raserenhet som sin ideologi, vil ARKIVET sette søkelys på dagens situasjon med radikalisering og fremvekst av ekstreme elementer. Den røde tråd i virksomheten er å knytte fortid, nåtid og fremtid sammen.

Osmund Faremo sentral
Stortingsmann og politiker Osmund Faremo var en sentral person for å få virkeliggjort ideen om å omskape «Skrekkens hus» fra krigens dager til et senter for fred og menneskerettigheter.
– Osmund Faremo gikk bort i 1999 og fikk ikke oppleve å se det fullt ut realisert da det ble åpnet i 2001. Enken etter Faremo, Tora Faremo, tente fredsflammen 8. mai 2001 i nærvær av 500 mennesker, blant dem alle ordførerne i Agderfylkene, forteller Stein Christian Salvesen, seniorrådgiver ved ARKIVET og ansatt siden 2006. Før det var han frivillig helt siden oppstarten i 2001.

Nacht und Nebel
Osmund Faremo ble arrestert av Gestapo i 1943 og havnet både på ARKIVET og i konsentrasjonsleirer i Tyskland og Østerrike som Nacht und Nebel-fange. Han ble imidlertid reddet av de Hvite busser mot slutten av krigen. Til tross for at han fikk oppleve krigens redsler på kroppen, så han også at krigen gjorde det mulig å bygge broer mellom mennesker og nasjoner.

–Det er desse erfaringane som gir meg håp og tru på at det er muleg å skape brorskap og fred i verda, har han uttalt. Sterke ord fra en hardt prøvet mann.Faremo formulerte selv stiftelsens vedtekter som i stor grad står fast i dag: «Bygningen skal være eit utdanningssenter for fremtidsretta fredsarbeid, basert på demokrati, fridom og menneskeverd», var en del av visjonen.Stiftelsen ARKIVET ble opprettet i 1998 og den fikk overta bygget fra Staten for en symbolsk sum på en krone.
– Det var under forutsetning av at vi aldri skulle søke om midler siden. Vi kom nå inn på statsbudsjettet likevel, i 2003, og det var mye takket være Sigurd Verdal fra Byremo som overtok som styreleder etter at Osmund Faremo døde, røper Salvesen.