Når våre fremste tillitsvalgte svikter

Dette innlegget er en meningsytring. Sørlandsavisen deler ikke nødvendigvis avsenders synspunkter i saken. Innlegget er kun korrekturlest og ellers gjengitt i sin helhet.

Stortingets president er tvunget til å gå av etter at media tidligere i uken avslørte misbruk av ordningen med pendlerleiligheter. Flere andre stortingsrepresentanter er i søkelyset for det det samme, og Politiet har åpnet etterforskning.

Tidligere er en stortingsrepresentant dømt for grovt bedrageri med reiseregninger, og idømt fengselsstraff. En annen tidligere stortingsrepresentant sitter i disse dager i retten tiltalt for det samme.

Sakene skader tilliten til våre folkevalgte. De har også potensial for å skade den generelle tilliten i samfunnet. Derfor er det helt nødvendig at dette får en konsekvens. Spørsmålet er hvorfor det ikke er skjedd tidligere. Det har utviklet seg en ukultur over lang tid som ingen har tatt skikkelig tak i. Det betaler Stortinget og vi prisen for nå.
Saken illustrerer hvor skjør tillit er. Hvor raskt den rives ned om man ikke er årvåken. Den viser også at tillit ikke kan være blind. Da forvitrer den. Det må være kontroll, en reell oppdagelsesrisiko og en konsekvens av å bryte regelverk.

Stortingssakene viser at det ikke er noen forskjell på lovgivere og folk flest. Regler tøyes og brytes. De viser heldigvis også at det ikke kan være ulik reaksjon fra samfunnet på lov- og regelverksbrudd.
Så må vi huske at disse sakene omfatter et klart mindretall av våre folkevalgte. Det er selvsagt urettferdig at alle stortingsrepresentanter og Stortinget som institusjon rammes av enkeltpersoners handlinger. Likevel er det slik, og vi må forholde oss til at det er slik.

Lærdommen må være at tillit ikke kan tas for gitt. Den tar tid å bygge og rives ned raskt om man ikke er årvåken. Vi må ha mer og smartere kontroll, ikke mindre.