– Forskerspirer vi bør lære av

Dette er et meningsinnlegg. Sørlandsavisen deler ikke nødvendigvis avsenders synspunkter i saken. Innlegget er kun korrekturlest og ellers gjengitt i sin helhet.

Kristiansands åtte år gamle skoleelever er blitt forskerspirer. Vi voksne kan lære mye av deres optimisme og løsningsvilje.

De siste ukene har tredjeklassingene i Kristiansand fått vekket både forskerlysten og miljøengasjementet. Gjennom lek og morsomme eksperimenter har elevene fått pirret sin nysgjerrighet, testet ut egne ideer og fått kunnskap om sola som vår viktigste energikilde.

Miljøagentene, barnas egen miljøvernorganisasjon, har på godt vis gitt mange grønne forskerspirer innsikt om energi på barns premisser. Våre 8-åringer har forsket seg gjennom energiens mysterier, og er dermed blitt mer energismarte enn svært mange voksne. Bra er det. Skal vi klare å begrense klimaendringene, er det nemlig superviktig at våre barn gjør dagens energisystemer enda mer effektive enn hva vi voksne har maktet.

Generasjon nysgjerrig

Skolekampanjen, «De Grønne Forskerspirene», har som mål å skape engasjement for hvordan ny teknologi og fornybar energi kan bidra til å løse klimautfordringene. Over 10 000 elever har forsket, spurt, gravd, undersøkt og eksperimentert i jakten på kunnskap om energi. Kunnskapen barna har tilegnet seg vil voksenverden snart bli avhengig av. For, nå haster det. Verden er fortsatt altfor avhengig av olje, gass og kull, selv etter en corona-pandemi som har presset oljeforbruket ned til 2011-nivå. Hele 76 prosent av verdens energi kommer fra fossile energikilder. Bare 24 prosent kommer fra fornybar kraft som sol, vind og vann.

Slik kan vi ikke fortsette. Skal vi nå de viktige klimamålene nedfelt i Paris-avtalen må de store omstillingene starte umiddelbart. Global gjennomsnittstemperatur har allerede økt med 1,1 grader. Tørker blir tørrere, styrtregnet kraftigere og skogbrannene voldsommere. Det er ikke lenger noen tvil om at oppvarmingen er menneskeskapt. Det er «kode rød» for menneskeheten, slår FN fast i sin siste rapport.

Det neste tiåret blir derfor avgjørende. Kullgruver må legges ned. Letingen etter nye oljefelt må stoppe opp, melder Det internasjonale energibyrået (IEA). Samtidig vet vi at det grønne skiftet, som i praksis betyr at alt som kan elektrifiseres må elektrifiseres, vil kreve enorme mengder kraft. For å få tilgang til mer fornybar energi, må vi derfor bruke store ressurser på utvikling og innovasjon i tiårene som kommer. Skal vi få til det, må neste generasjon forskere, politikere og bedriftsledere bli mer kunnskapsrik, være modigere og ha større gjennomføringsevne enn dagens ledere og beslutningstakere.

Vi trenger rett og slett en generasjon nysgjerrigperer som ser gjennom «fake news» og baserer sine fremtidige valg basert på fakta. Vi trenger barn som tror på seg selv og som higer etter læring. Vi trenger forskerlyst og engasjement.

Vi bøyer oss i hatten

Høstens grønne forskerspirer har vist at de har den nysgjerrigheten, og vi voksne kan, ja vi bør, lære mye av våre tredjeklassinger. Ikke minst optimismen og stå-på-viljen. Barna gjør noe vi voksne altfor ofte glemmer; de leter etter løsninger fremfor å fokusere på problemene. Forskerspirene er opptatt av hvordan vi kan bli flinkere til å ta vare på kloden vår. De ser verdien av kunnskap i jakten på en vei videre. De er nysgjerrige oppdagere opptatt av å se sammenheng mellom menneskelig aktivitet og naturen. De gir ikke opp i møtet med en pessimistisk voksenverden.

Takk til Miljøagentene som har sydd sammen forskerspirenes program. Takk til lærerne som har satt av tid i en travel skolehverdag til dette prosjektet, og takk til barna på skoler rundt om i Norge som har kastet seg over klimautfordringer og miljømuligheter med liv og lyst.

Dere imponerer. Vi voksne kan ikke gjøre annet enn å bøye oss i hatten.